Rådgivningsselskapet Stratforma har på oppdrag fra Amadeus utarbeidet rapporten «The Intelligent Journey 2032», som ble offentliggjort i november. Den beskriver fire ulike utfall av hvordan kunstig intelligens kan endre reiseopplevelsen og maktforholdene i reisemarkedet fram mot 2032.
Rapporten bygger på innspill fra mer enn 50 eksperter, blant dem 23 dybdeintervjuer med reise- og teknologiselskaper, konsulentselskaper og andre fagfolk. Den er skrevet av Stratforma sammen med en professor ved UC Berkeley.
Ifølge forfatterne er dette et scenarioarbeid og ikke en prognose, og scenariene er med hensikt satt på spissen. De beskriver heller ikke Amadeus’ egne posisjoner eller dagens praksis i bransjen, heter det i rapporten.
Amadeus omtaler seg i forordet som en nøytral og åpen partner for reiselivet.
To usikkerheter gir fire scenarier
Modellen er bygget rundt to spørsmål. Det ene er om reiselivet legger KI oppå eksisterende systemer og forretningsmodeller, eller bygger arbeidsflyt, infrastruktur og produkter opp på nytt. Det andre er om de reisende bruker KI til søk og assistanse, eller overlater beslutninger og betaling til autonome agenter.
I scenariet «The Great Disconnect» har de reisende kraftige personlige KI-agenter, mens bransjens fragmenterte systemer ikke klarer å levere. Reisene svikter i overgangene mellom plattformer, leverandører, betaling, grenser og fysiske tjenester. Leverandørene bruker KI til å optimalisere egne siloer og investerer for lite i felles systemer for data, fullmakter og ansvar.
I «Balanced Boundaries» håndterer KI kompleksiteten i bakgrunnen, mens menneskene beholder kontrollen over de viktige valgene. I rapportens fortelling går rutinepregede forretningsreiser tilbake, mens selskapene bruker mer på å samle folk fysisk. Ferie- og fritidsreisende betaler mer for hoteller med særpreg og for lokale guider.
«Traveler Served?» beskriver et marked der en håndfull integrerte KI-plattformer organiserer hele reisen. Noen av dem kommer fra aktører utenfor reiselivet, som varehandel og finans. Forbrukerne godtar større plattformkontroll i bytte mot bekvemmelighet, mens bekymringer om personvern, autonomi og rettferdighet består.
Investeringsbehovet driver fram konsolidering. I rapportens fortelling konkurrerer hoteller, flyselskaper og opplevelsesleverandører om plattformenes oppmerksomhet mer enn om de reisendes.
I «Machine vs. Machine» forhandler forbrukernes og leverandørenes agenter mot hverandre i maskinhastighet. I rapportens fortelling svarer plattformene med daglige søkegrenser og abonnementsnivåer, og åpen prising blir en betalingstjeneste.
Verdien flytter seg fra bestilling til orkestrering
På tvers av scenariene peker Stratforma på seks spenninger. Den første gjelder orkestrering, altså å fordele oppgaver og dele kontekst mellom flyplasser, flyselskaper, hoteller, betaling, identitetssystemer og forsikring. Den som har denne posisjonen, tar i praksis ansvaret for utfallet, skriver forfatterne.
Full åpen interoperabilitet omtales som et attraktivt langsiktig mål som vil ta tid. Rapporten viser til at open banking har brukt mer enn ti år på å utvikle seg, også med betydelig regulatorisk press, og fortsatt bare delvis har effekt. I mellomtiden kan tettere integrerte modeller gi bedre orkestrering, ifølge Stratforma.
Makt vil ifølge rapporten trolig gå til dem som kontrollerer grensesnittet og dataene. Leverandører kan ende med å markedsføre og selge til maskiner i stedet for mennesker, og lojalitet bygget på vane og merkevarepreferanse betyr ingenting for en agent, skriver forfatterne.
Stratforma skriver også at grenser og geopolitiske blokker kan sette taket for hva som kan overlates til KI, og at reiser blir mer bevisste valg. Reiselivet får ifølge rapporten et dobbelt regulatorisk lag, fordi KI-regler legges oppå eksisterende regler for luftfart, betaling og forbrukervern.
Agentene kan gjøre søk dyrere
En autonom agent kan sende tusenvis eller millioner av forespørsler der et menneske sender en håndfull. Det øker søkevolum og datakostnader hos leverandørene uten at konverteringen følger med, skriver Stratforma.
Forfatterne skriver at det snart kan komme et tidspunkt der det som i dag kalles søk, ikke lenger kan være gratis, og sammenligner med da gratis frakt og retur i netthandelen møtte en lønnsomhetsgrense.
En KI-agent som ble sluppet løs på nettstedet til Etihad Airways, hentet ut mer enn 880 000 prisalternativer for én enkelt reise, skrev Skift i juni.
Amadeus vil møte slike volumer ved å slutte å besvare hver forespørsel direkte. Selskapet kan i stedet beregne et stort sett sannsynlige svar én gang og levere dem til KI-agentene fra ett felles lager, sa Decius Valmorbida, leder for reisevirksomheten i Amadeus, til Skift.
Hvem som skal betale for søkene, er ifølge Valmorbida ikke avklart. Han ventet en blanding der noe finansieres av annonser, noe av leverandørene og noe av de reisende gjennom abonnement. Han sa også at det trengs en aktør som fungerer som et felles lag for bransjen.
Forbedringene de reisende merker raskest, kan ifølge rapporten komme fra mindre eksotisk teknologi: brukbar digital identitet, biometri, sammenkoblede data og pålitelig integrasjon av eksisterende systemer. Selskaper som satser tungt på agenter, risikerer ifølge Stratforma å investere for lite i slike grunnlag.
Stratforma stiller fire spørsmål til bransjen
Stratforma løfter fram fire spørsmål som ifølge rapporten er aktuelle i alle scenariene. Det første er hvilke agenter kundene vil bruke for å nå selskapet, og på hvilke vilkår agentene skal få tilgang. Forfatterne foreslår å regne på tre modeller: åpen agenttilgang, eksklusive plattformpartnerskap og en egen agent distribuert direkte til forbrukerne.
Det andre spørsmålet er hvem som eier ansvaret for å rette opp en reise når flere leverandører rammes samtidig. Stresstester som simulerer en nedstengning over flere dager og flere land, bør ifølge rapporten være et minstekrav. Stratforma ser for seg at selskapene flytter en vesentlig del av KI-investeringene fra kundegrensesnitt til gjenoppretting av reiser og til produkter som garanterer mer enn pengene tilbake.
Det tredje er hvilke kunder som vil delegere hvilke deler av reisen. Stratforma er forsiktig med spørreundersøkelser om tillit og anbefaler å måle faktisk atferd, for eksempel hvor mange bestillinger som gjøres med delegert betalingsfullmakt.
Det fjerde er om KI øker kostnaden ved å betjene kundene raskere enn inntektene. Stratforma anbefaler selskapene å måle forholdet mellom forespørsler og bestillinger og beregne kostnaden ved å betjene agenttrafikk.
Amadeus viser i sin omtale av rapporten til egen undersøkelse, «Tailored Horizons», blant 1 000 amerikanske reisende, gjennomført i juli 2026. Der svarte 74 prosent at de har brukt KI til å planlegge en reise, mens 20 prosent ville latt KI bruke penger innenfor et fastsatt budsjett uten ny godkjenning.
– I KI-æraen er det avgjørende spørsmålet hvor stor frihet de reisende er villige til å gi KI til å handle, sier Valmorbida.
Fem hendelser kan endre bildet
Rapporten lister fem hendelser som kan framskynde, avspore eller endre scenariene: et gjennombrudd for generell kunstig intelligens, et omfattende regelverk for hva KI kan gjøre på vegne av mennesker, en alvorlig KI-hendelse som svekker tilliten, en krise der KI fungerer svært godt, og et sjokk i tilgangen på regnekraft eller energi.
De fysiske delene av reisen vil fortsatt være ufullkomne og utsatt for forstyrrelser, skriver forfatterne i konklusjonen. Ifølge Stratforma vil de reisende trolig dømme bransjen mindre etter reisene den bestiller enn etter reisene den klarer å redde underveis.
Kilder
Stratforma, bestilt av Amadeus, The Intelligent Journey 2032, november 2026, side 2 til 10 og 28 til 36.
Amadeus, pressemelding om «The Intelligent Journey 2032», november 2026; New Amadeus Study: While 3 in 4 U.S. Travelers Use AI for Travel Planning, Trust Must Grow When It Comes to Bookings, august 2026.
Skift, Amadeus Has an Answer for AI’s Infinite Search Problem, juni 2026.
