Gen Z er opptatt av personlig sikkerhet på reise, men bruker flere og mer uformelle informasjonskilder enn dem som inngår i tradisjonelle programmer for reiserisiko. Det kommer frem i intervjuer gjennomført av det danske risikovurderingsselskapet Riskline.
Funnene bygger videre på et tydelig trekk i yngre reisendes informasjonsvaner. Risklines intervjuer tyder på at den samme bruken av digitale og sosiale kilder også påvirker hvordan unge forretningsreisende vurderer sikkerhet.
Det kan skape et gap mellom informasjonen virksomhetene gir, og informasjonen de ansatte faktisk bruker når de skal vurdere et reisemål.
– Dersom risikoprogrammet deres bygger på en antakelse om at det er den viktigste kilden til sannhet, er den antakelsen allerede utdatert, sier Riskline-sjef Suzanne Sangiovese.
Kombinerer offisielle og uformelle kilder
Riskline har intervjuet Gen Z-reisende i Brasil og Europa om hvordan de forbereder seg til og gjennomfører forretningsreiser. Deltakerne fortalte at de bruker en kombinasjon av nyhetsmedier, Google, reiseblogger, sosiale medier, kolleger og personer med egne erfaringer fra reisemålet.
Det betyr ikke nødvendigvis at offisielle råd blir avvist. En 28 år gammel tysk forsker som deltok i intervjuene, fortalte at hun leser de siste nyhetsartiklene om situasjonen på reisemålet, men vanligvis har størst tillit til utenriksmyndighetenes reiseråd.
Andre legger betydelig vekt på erfarne kolleger, særlig når reisen organiseres av arbeidsgiveren eller gjennomføres sammen med andre ansatte.
Ifølge Riskline vurderer yngre reisende sikkerhet gjennom flere kilder samtidig. Førstehåndserfaringer, oppdatert digitalt innhold og anbefalinger fra personer de har tillit til, kan få større praktisk betydning enn omfattende retningslinjer utarbeidet av virksomheten.
Dette samsvarer med det bredere bildet av Gen Zs reisevaner. Booking.com for Business viser til undersøkelser der 57 prosent bruker sosiale medier som TikTok og Instagram som grunnlag for reisebeslutninger, mens 45 prosent oppgir at de stoler på reiseanbefalinger fra influensere. Én av fem bruker dessuten AI til personlige reiseanbefalinger. Tallene gjelder reiseplanlegging generelt og dokumenterer ikke alene hvordan unge ansatte håndterer sikkerhetsinformasjon på forretningsreise.
Lange dokumenter kan miste oppmerksomheten
Utfordringen handler også om hvordan sikkerhetsinformasjonen blir presentert.
Tradisjonelle programmer for reiserisiko kan bestå av omfattende policyer, obligatoriske kurs og generell destinasjonsinformasjon. Risklines intervjuer tyder på at lange dokumenter og presentasjoner kan være lite effektive når reisende er vant til informasjon som er kortfattet, visuelt tilpasset og tilgjengelig på mobiltelefonen.
En av deltakerne beskrev obligatoriske videoer om reiserisiko som vanskelige å følge. En annen mente det var enklere å snakke med mennesker enn å holde oppmerksomheten gjennom lange og omfattende dokumenter.
Dette innebærer ikke at unge reisende ønsker mindre informasjon. Funnene peker snarere mot et behov for å strukturere informasjonen slik at den er rask å forstå og enkel å finne igjen når situasjonen krever en beslutning.
For bedrifter, reisebyråer og leverandører av sikkerhetstjenester kan det bety mer bruk av korte visuelle forklaringer, situasjonsbaserte råd og varsler som er tilpasset mobiltelefonen. Informasjonen bør samtidig være konkret nok til at den reisende forstår hvorfor et område, en transportform eller en aktivitet innebærer økt risiko.
Sikkerhetsbehovet fortsetter etter avreise
Mange programmer legger hovedvekten på forberedelsene før reisen. Behovet for oppdatert informasjon kan imidlertid bli større etter ankomst.
Reisende kan måtte vurdere hvilke områder som bør unngås, hvilke transportformer som er trygge, og om den lokale situasjonen har endret seg siden reisen ble bestilt. Da hjelper det lite at relevant informasjon bare finnes i et dokument som ble sendt ut flere uker tidligere.
En av deltakerne fortalte at han under en reise til Baja California i Mexico selv måtte finne ut hvilke områder han burde unngå, og at transport helst burde gjennomføres med en forhåndsbestilt sjåfør.
Eksemplet illustrerer et mulig svakhetspunkt i virksomhetenes omsorgsansvar. Informasjon før avreise er viktig, men den må også være tilgjengelig og oppdatert mens den ansatte befinner seg på reisemålet.
Vil involvere de reisende
Riskline mener yngre ansatte bør involveres i utviklingen og testingen av virksomhetenes programmer for reiserisiko. De kan blant annet vurdere eksisterende retningslinjer, prøve ut ulike kommunikasjonsformater og gi tilbakemeldinger om hvilken informasjon de trenger før og under reisen.
Erfaringsutveksling mellom ansatte kan også inngå i arbeidet. En reisende som tidligere har besøkt et reisemål, kan gi praktisk informasjon til en kollega som skal reise dit. Slike erfaringer kan gjøre sikkerhetsrådene mer relevante, men bør brukes som et supplement til verifisert informasjon fra arbeidsgiveren og offentlige myndigheter.
Riskline har ikke oppgitt hvor mange personer som ble intervjuet, hvordan deltakerne ble rekruttert eller hvordan de fordelte seg mellom landene. Funnene kan derfor ikke behandles som en representativ undersøkelse av hele Gen Z. Intervjuene gir likevel eksempler på et informasjonsmønster som også kommer frem i bredere undersøkelser av yngre reisende.
For virksomhetene blir utfordringen å gjøre kvalitetssikret sikkerhetsinformasjon like tilgjengelig som kildene de ansatte allerede bruker. Målet er ikke nødvendigvis å erstatte sosiale medier, kollegers råd eller personlige erfaringer, men å sikre at de reisende raskt finner verifisert og relevant informasjon når de trenger den.
Kilder
Riskline, How Gen Z is changing the way travellers approach risk, august 2026
Booking.com for Business, Gen Z Travel Trends, mai 2025
TikTok rangeres foran venner og familie som reisekilde for Gen Z