Det latviske flyselskapet går bort fra målet om en flåte på opptil 100 fly. En ny forretningsplan skal redusere kostnadene, styrke Riga som hovedknutepunkt og sikre selskapet ny finansiering.
airBaltic planlegger å redusere flåten fra 54 til rundt 36 Airbus A220-300 innen utgangen av 2026. Deretter legger selskapet opp til en forsiktig opptrapping til rundt 40 fly i 2031.
Det innebærer at hvert tredje fly skal ut av den operative flåten i løpet av få måneder. Selskapet oppgir foreløpig ikke hvordan reduksjonen skal gjennomføres, eller hvilke konsekvenser den nye flåteplanen får for utestående bestillinger hos Airbus.
Den reviderte strategien innebærer et klart brudd med den tidligere vekstplanen. Denne ble utarbeidet som en del av forberedelsene til en børsnotering og tok sikte på en flåte på opptil 100 fly.
Setter finansiell stabilitet foran vekst
airBaltic opplyser at svakere vekst i etterspørsel og inntekter, økte kostnader og geopolitisk uro har endret forutsetningene for den tidligere strategien. Selskapet viser også til langvarige problemer med tilgjengeligheten på Pratt & Whitney-motorer til Airbus A220.
Den nye prioriteringen beskrives som finansiell stabilitet først og vekst deretter.
– Alle vellykkede flyselskaper må kontinuerlig tilpasse seg et marked i endring. Denne forretningsplanen handler om å ta disiplinerte valg som styrker airBaltics langsiktige konkurransekraft, samtidig som vi bevarer det viktigste: pålitelig tilgjengelighet, stabile operasjoner og finansiell bærekraft, sier konsernsjef Erno Hildén.
Planen skal samlet gi om lag 45 millioner euro i årlige, tilbakevendende forbedringer. Hoveddelen skal komme gjennom lavere driftskostnader, men selskapet regner også med nye inntektsmuligheter.
Riga får en enda tydeligere rolle
Riga skal forbli airBaltics viktigste knutepunkt. Fremfor å utvide bredt med stadig flere destinasjoner vil flyselskapet prioritere flere avganger og en sterkere tilstedeværelse i eksisterende markeder der etterspørselen og lønnsomheten er best.
De øvrige basene skal fortsatt støtte nettverket med utvalgte direkteruter. Sesongbasert og mer taktisk bruk av flyene skal samtidig bidra til høyere utnyttelse gjennom året.
Det er foreløpig ikke presentert en detaljert oversikt over hvilke ruter eller baser som kan bli berørt. airBaltic understreker at det publiserte flyprogrammet fortsetter som planlagt, og at dagens bestillinger og passasjertjenester ikke påvirkes av kunngjøringen.
Kapasiteten skal først ned
Selv om airBaltic forventer at bedre flyutnyttelse over tid kan kompensere for deler av flåtereduksjonen, viser prognosene en innledende kapasitetsnedgang.
Kapasiteten i rutetrafikken, målt i tilgjengelige setekilometer, ventes å falle fra rundt 9,6 milliarder i 2026 til 8,7 milliarder i 2027. Det tilsvarer en reduksjon på rundt ni prosent. Deretter forventer selskapet en gradvis økning til omkring 10,5 milliarder setekilometer i 2031.
ACMI-virksomheten skal få større betydning i den nye modellen. Det innebærer at airBaltic leverer fly, besetning, vedlikehold og forsikring til andre flyselskaper. Mer helårlige avtaler skal redusere sesongvariasjonene og kostnadsbelastningen i vinterhalvåret.
ACMI-inntektene økte med 28,7 prosent i første kvartal 2026 og utgjorde 21,3 millioner euro. Segmentet sto da for 14 prosent av flyselskapets samlede inntekter.
Tapte 70 millioner euro i første kvartal
airBaltic fikk et underskudd på 70,1 millioner euro i første kvartal 2026, mot et underskudd på 29,3 millioner euro i samme periode året før.
Driftsinntektene økte samtidig med 12,3 prosent til 149,1 millioner euro. Justert EBITDAR ble forbedret fra minus 4,3 millioner til pluss 7 millioner euro. Selskapet knyttet det økte nettotapet hovedsakelig til valutabevegelser, finansielle forhold og fortsatt kostnadsvekst.
Latvia eier 88,37 prosent av airBaltic, mens Lufthansa Group eier 10 prosent.
Søker 225 millioner euro i mellomfinansiering
Som en del av omleggingen søker airBaltic 225 millioner euro i mellomfinansiering for å dekke kortsiktige likviditetsbehov. Finansieringen skal fungere som en bro frem til en mer permanent rekapitalisering.
Den langsiktige løsningen kan omfatte opptil 225 millioner euro i ny gjeld og 100 millioner euro i ny egenkapital. Deler av selskapets obligasjonsgjeld med forfall i 2029 kan bli omgjort til egenkapital, mens resten etter planen skal erstattes med redusert gjeld på opptil 125 millioner euro.
Finansieringen og rekapitaliseringen er ikke ferdigforhandlet. Gjennomføringen forutsetter avtaler med investorer og långivere, støtte fra obligasjonseierne og nødvendige godkjennelser. En ny avstemning blant obligasjonseierne er planlagt 17. august.
Kilder
airBaltic, airBaltic Outlines Business Plan to Strengthen Long-Term Sustainability as Normal Flight Schedule Continues Unaffected, 11. august 2026
airBaltic, Condensed Consolidated Interim Financial Statements, 1 January–31 March 2026, 13. mai 2026