EES er nå fullt innført ved Schengen-områdets ytre grenser, men ni land ber om fortsatt unntak når biometrisk registrering skaper lange køer. EU-kommisjonen vil foreløpig ikke reagere. Det gjelder Frankrike, Belgia, Nederland, Tyskland, Hellas, Malta, Portugal, Italia og Sveits, ifølge The Guardian.
Sveits er ikke medlem av EU, men deltar i Schengen-samarbeidet og EES. Det er derfor mer presist å omtale de ni som Schengen-land enn som EU-land.
Ordningen som ga landene midlertidig fleksibilitet, utløp i begynnelsen av september. Landene skal likevel ha gjort det klart overfor EU-kommisjonen at hensynet til trafikkavviklingen vil bli prioritert dersom EES skaper uforholdsmessig lange ventetider.
EU-kommisjonen har ikke offentliggjort en formell, generell forlengelse. Ifølge The Guardian har Kommisjonen imidlertid signalisert at den ikke vil innlede reaksjoner mot landene mens arbeidet med å få systemet til å fungere stabilt fortsetter.
Skal hindre at grensekontrollen stopper opp
EES ble fullt operativt 10. april 2026 og erstattet i utgangspunktet manuell stempling av pass ved Schengen-områdets ytre grenser. Systemet registrerer passopplysninger, ansiktsbilde og fingeravtrykk fra reisende på korte opphold fra land utenfor EU og Schengen.
Formålet er blant annet å registrere når den enkelte reisende kommer inn i og forlater Schengen-området, og automatisk avdekke personer som overskrider grensen på 90 dager i løpet av en periode på 180 dager.
Innføringen har samtidig ført til tekniske og operative problemer ved flere flyplasser og andre grenseoverganger. Førstegangsregistreringen tar lengre tid enn en tradisjonell passkontroll, og problemer med utstyr, dataoverføring og tilgang til tidligere registreringer har bidratt til køer.
Regelverket har gitt landene adgang til å suspendere deler av EES-behandlingen i begrensede perioder ved ekstraordinært lange ventetider. Denne overgangsmekanismen var tidsbegrenset, men de ni landene ønsker at fleksibiliteten skal fortsette også etter utløpet i september.
Ulik praksis mellom land og flyplasser
Konsekvensen er at reisende fortsatt kan møte ulik praksis avhengig av land, flyplass og tidspunkt. Ved enkelte grenseoverganger brukes alle EES-funksjonene, mens andre kan redusere den biometriske registreringen midlertidig for å holde passasjertrafikken i gang.
Spania skal ha gått videre med full anvendelse av systemet, mens flere av de ni landene fortsatt bruker fleksibiliteten når trafikkmengden eller tekniske problemer gjør det nødvendig.
For turoperatører, flyselskaper og andre reiseaktører innebærer situasjonen at det fortsatt er vanskelig å gi kundene ett felles anslag for tiden gjennom grensekontrollen. Reisende fra blant annet Storbritannia, USA og Canada kan bli berørt, særlig ved første registrering i EES.
Norske statsborgere omfattes ikke av registreringskravet fordi Norge deltar i Schengen-samarbeidet. Norske reisevirksomheter kan likevel bli berørt når de håndterer kunder fra land utenfor EU og Schengen, eller når forsinkelser i grensekontrollen påvirker flyavvikling og korrespondanser.
EU-kommisjonen opplyser at EES skal gi mer effektiv kontroll av oppholdstider og gjøre det lettere å avdekke bruk av falske dokumenter. På lengre sikt skal automatiserte grensekontroller og selvbetjeningsløsninger kunne redusere behandlingstiden. Erfaringene etter innføringen viser imidlertid at kapasitet, bemanning og tekniske løsninger fortsatt varierer betydelig mellom grenseovergangene.
Kilder
The Guardian, Nine EU countries further delay EES border checks, september 2026
EU-kommisjonen, Entry/Exit System, september 2026
House of Commons Library, The EU Entry/Exit system and EU travel authorisation system, august 2026