Det er ikke mye varme å hente ut av den kalde vintersolen der den speiler seg i den stille Oslofjorden. Men vakkert er det, særlig fra Ving Norges kontorer i toppetasjen i bygget overfor operaen. I de store og lyse lokalene er det fredlig, selv om Vings ordrebøker viser at også 2010 har kommet godt i gang. Salget går unna, men stemningen er behagelig. Det kan selvsagt ha noe med utsikten å gjøre, men det er større sjanser for at den uformelle men målrettete væremåten til selskapets administrerende direktør også smitter over på de ansatte.
Ikke fokus på markedsandeler
 At det er avslappet her ja? Jeg har aldri trodd at man må være tilknappet for å selge bra. Jeg pleier å si at hvis vi selger mer reiser ved å gå med slips, så skal jeg begynne med det, sier Gunnar Grosvold med et smil i det han geleider meg inn i de luftige lokalene.
Alle i bransjen kjenner Grosvold; han er frittalende, uformell og vennlig. Men det er ikke grunnen at han blir hedret med en Grand Travel Award for beste bransjetopp i 2009 Â det er de svarte regnskapstallenes tydelige tale som gjør at han er nærmest selvskreven som kandidat for årets beste reiselivssjef. I de siste offentlige regnskapene som er fra 2008, kunne Grosvold vise til et resultat på imponerende 240 millioner kroner. Ikke bare er Ving Norges største reisearrangør, de er også den mest lønnsomme.
 Fremgangen vår skyldes ikke at vi har et uttalt mål om å nå en viss markedsandel, eller noe stort ønske etter å være størst. Vi bryr oss egentlig lite eller ingenting om markedsandeler, det eneste vi synes er viktig er at vi tjener penger på de produktene vi selger. Det har vi vært flinke til, og derfor har vi opplevd den veksten vi har sett de siste årene.
I 2009 hadde selskapet en markedsandel på cirka 36 prosent, men dette tallet kan Grosvold først og fremst fordi Vings eiere, Thomas Cook Group plc, er opptatt av det. Det Gunnar Grosvold finner langt mer tilfredsstillende er at Ving Norge er Thomas Cook Group plc sin mest lønnsomme enhet.
Gullkalven
Også i dag er Vingsjefen kledd i en utpreget avslappet stil; fargesprakende stripete bukser og en nesten utvasket blå t-skjorte. Gunnar Grosvold er den type sjef som lar ansatte gå med det de selv synes er behagelig og føler seg vel i, uten å miste noen autoritet av den grunn. For Vingsjefen er blant de få menneskene du vet du bør lytte til når han snakker. Og det er ikke vanskelig å få ham i gang, engasjementet hans for reiselivsbransjen er påtagelig og budskapet er direkte.
 Jeg tror Norwegian vil slite i tiden som kommer. Volumveksten er betydelig og jeg tror den vil gå hardt utover inntjeningen. Det viser inntektene i høst og ikke minst for vinteren 2010. Glem heller ikke Ryanairs kraftige satsing på Rygge fra første mars. Dette er mer kapasitet enn det markedet etterspør. Dessuten er det et dårlig tegn når gründeren selger seg ned og styrelederen selger seg ut av selskapet, er Grosvolds krystallklare dom.
Men tanken bak lavprisselskapene passer som hånd i hanske for Grosvold  få andre har mer kostnadseffektiv drift, og samtidig gjort så mye for global turisme. Litt av den samme oppgaven reisearrangørene tok på seg for 50 år siden.
 Charterselskapene demokratiserte nordmenns reising. Plutselig hadde de mange råd til å dra på ferie til Sør-Europa, noe de fleste bare kunne drømme om på den tiden.
I likehet med sin tidligere sjef, Per G. Braathen, holder ikke en romantisk demokratiseringstanke til å investere i et flyselskap.
 Historisk sett, fra Wright-brødrene til i dag, så har flyselskapene tapt penger. Jeg investerer sparepengene mine, men det kommer aldri på tale å bruke fem øre på et flyselskap. Aldri i livet! Det er umulig å treffe hver gang hvis du ikke sitter med innsideinformasjon, sier han skråsikkert.
Grosvold møtte Braathen for første gang da han som nyutdannet siviløkonom begynte å jobbe i Saga Solreiser som produktsekretær og var markedssjef Braathens assistent. Begge rykket raskt opp i gradene, men mens Braathen har fordelt seg på en rekke forskjellige grener innen reiselivsbransjen, har Gunnar Grosvold blitt i det som i 1987 het Saga, nå Ving. Men eierne er forskjellige og konstellasjonene har vært mange.
 Jeg merker ikke stort til eierne vi har i dag. For å si det sånn, jeg tror Thomas Cook har hatt mer glede av oss enn vi har hatt av dem. Vi har levert jevnt høye resultater, og har sånn sett et godt forhold til Thomas Cook Group, sier Grosvold med et smil.
Men det følger også goder av å være en del av det enorme engelske reisekonsernet: Eksempelvis var Liverpool i vinter den storbyen hvor Ving sendte flest nordmenn. Thomas Cook Sports har tilgang på en rekke billetter til fotballaget Liverpools hjemmekamper, og dette var en destinasjon Ving for et år siden knapt solgte en reise til.
Enkel oppskrift
Når Grosvold forteller om hvorfor Ving Norge stadig leverer gode resultater, høres det så enkelt ut. Litt sånn som å se på skihopp på tv; det ser lekende lett ut men når man selv prøver, ender det med gråt og trynet i snøen.
 Oppskriften er enkel: Sørg for å tjene penger på de produktene som selges. En kolonialforhandler ville aldri solgt varene sine med underskudd  hvorfor skal reiselivsbransjen gjøre det? Det er et uttrykk som heter ÂThe devil is in the detailsÂ, og det er det som bør være fokuset. Det er nærmest uvirkelig at så mange i bransjen ikke vet hvor de tjener og taper penger. Dette må man sette seg inn i, og er en forutsetning for å lykkes, sier Grosvold.
Dessuten har det konstante fokuset på kostnadseffektivitet vært et av suksesskriteriene. Ikke bare har selskapet vært flinke til å holde utgiftene nede; de har også vært flinke til å omstille seg etter etterspørselen.
 De som har best kostnadsfokus er også de bedriftene som kutter utgifter først når det går mot tøffere tider. De største reisearrangører selger jo mer eller mindre det samme produktet hele gjengen, så det er bedriften med best kostnadsfokus som bør dra ut de største marginene, og på den måten fremlegge de beste resultatene.
Men Gunnar Grosvold og Ving fikk i fjor erfare at det ikke alltid er like lett å kutte så mye som man ønsker. Ettersom reisearrangøren har egne fly, ble det vanskelig å møte etterspørselnedgangen med riktig kapasitet.
 Allerede tidlig i juni i 2008 begynte vi å redusere kostnadsnivået som følge av usikre tider. Siden vi har en egen flyflåte og det aldri vil være et alterna
tiv for oss å la fly stå på bakken, så fikk vi ikke redusert volumet mer enn rundt fem prosent. Selv om resten av 2008 og det meste av 2009 ble krevende for bra