EUs reviderte pakkereisedirektiv stiller strengere krav til hvordan medlemslandene skal sikre reisendes penger ved konkurs. Et sentralt element er at også verdikuponger og tilgodebevis etter avlyste reiser skal omfattes av garantiordningene. Samtidig er det opp til hvert enkelt land hvordan selve systemet utformes, så lenge insolvensbeskyttelsen er tilstrekkelig.
I Norge har debatten om reisegarantiordningen pågått i flere år, uten at det har kommet konkrete endringer. I en kronikk publisert i Travel News peker Geir Vik, bransjeleder for reiseliv i Virke, på at dagens ordning hverken er økonomisk bærekraftig for bransjen eller tilstrekkelig robust for forbrukerne ved en systemisk krise. Han etterlyser en overgang til en modell med lavere individuelle garantier og et kollektivt fond, med statlig garanti i oppbyggingsfasen.
I Sverige har man nettopp gjennomført en slik reform, men uten statlig garanti. For å belyse erfaringene fra svensk side, har Travel News intervjuet Didrik von Seth, administrerende direktør i Svenska resebranschföreningen (SRF), den svenske reisebransjens interesseorganisasjon. Intervjuet ble gjennomført 15. april 2026.
Hva er reisegarantiordningen?
Reisegarantiordningen skal sikre at reisende får pengene tilbake dersom en pakkereisearrangør går konkurs. I de nordiske landene er dette løst gjennom ulike nasjonale systemer. I Norge og Sverige har ordningen i stor grad vært basert på individuelle garantier, enten gjennom bankgaranti, forsikringsløsning eller innskudd, som den enkelte arrangør må stille overfor myndighetene. Størrelsen beregnes ut fra selskapets eksponering, altså hvor mye kundepenger som til enhver tid er bundet opp i fremtidige reiser.
Under pandemien ble svakhetene i denne modellen tydelige. Når mange selskaper rammes samtidig, holder ikke individuelle garantier. Flere land har derfor gått over til eller supplert med kollektive fondsløsninger, der bransjen samlet bygger opp en felles buffer.
Hva innebærer EUs reviderte pakkereisedirektiv?
Europaparlamentet vedtok 12. mars 2026 en revisjon av pakkereisedirektivet. Direktivet trer formelt i kraft i mai 2026 og skal implementeres i nasjonal lovgivning innen tre år. Blant de viktigste endringene:
- Vouchers (verdikuponger/tilgodebevis) som tilbys i stedet for refusjon skal være frivillige. Kunden kan alltid velge pengene tilbake innen 14 dager
- Vouchers skal dekkes av insolvensbeskyttelsen, slik at de er beskyttet ved konkurs
- Ved konkurs skal refusjon utbetales fra garantiordningen innen seks måneder (ni måneder i komplekse tilfeller)
- Statlig medfinansiering av garantiordninger er mulig «i eksepsjonelle og berettigede tilfeller», under EUs statsstøtteregler
Det er særlig kravet om at vouchers skal omfattes av insolvensbeskyttelsen som skaper utfordringer for land som bygger opp fondene gradvis, slik Sverige nå gjør.
Politisk dragkamp bak den svenske modellen
Etter pandemien nedsatte den daværende svenske regjeringen, bestående av sosialdemokratene og Miljöpartiet, en statlig utredning. Mandatet var tydelig: utred en ny modell, men uten kostnad for skattebetalerne.
Utredningen ble ledet av en dommer i Lagrådet, Sveriges lovgranskningsorgan, som ifølge von Seth fulgte instruksjonene til punkt og prikke. SRFs jurist Jonas Thyberg deltok i arbeidet og argumenterte for at en statlig garanti ikke innebærer en reell kostnad, ettersom fondene vil betale tilbake dersom garantien må innløses.
– En statlig garanti er ingen kostnad for skattebetalerne. Hvis man må innløse, vil fondene betale tilbake. Men utredningens leder mente dette stred mot instruksjonen han hadde fått, sier von Seth.
Da en ny regjering tiltrådte, uten Miljöpartiet, hadde bransjen store forhåpninger om endring. I stedet ble forslaget uten statlig garanti videreført. Ifølge von Seth skyldtes dette at en statssekretær, den høyest rangerte embetspersonen i det svenske departementet, ikke ønsket å gå til finansdepartementets budsjettavdeling for å få garantien inn i budsjettet, selv om den i praksis ikke ville medført noen utgift.
– Vi tror det handlet om at statssekretæren ikke ville gå til finansdepartementets budsjettavdeling og be om dette. Man tenkte at man kunne gjennomføre reformen uten å måtte inkludere det i budsjettet, sier von Seth.
Resultatet er et nytt regelverk som trådte i kraft 1. april 2026, hvor arrangører både må opprettholde eksisterende garantier og samtidig bygge opp en kollektiv fondsløsning gjennom løpende innbetalinger.
Slik fungerer garantisystemet i praksis
For å forstå kostnadsøkningen, er det nødvendig å se på hvordan garantiene stilles i Sverige i dag. Ifølge von Seth har arrangørene i hovedsak tre alternativer:
- Bankgaranti: banken stiller garantien mot et gebyr, typisk rundt 0,8 prosent for selskaper med sterk økonomi og god bankrelasjon, men kan være høyere.
- Forsikringsløsning: selskaper som Vector Nordic og Arkus tilbyr forsikring der arrangøren betaler en premie, normalt opp mot to prosent av garantibeløpet.
- Kontantdepot: arrangøren deponerer midler på sperret konto hos Kammarkollegiet, det svenske tilsynsorganet for reisegarantier. Pengene gir rente, men kapitalen er bundet og kan ikke brukes til drift eller investering.
Felles for alle variantene er at garantien beregnes ut fra eksponert risiko, altså hvor mye kundepenger som er bundet opp på et gitt tidspunkt, ikke fra total omsetning.
Et av Europas dyreste systemer
Ifølge von Seth innebærer den svenske modellen en vesentlig kostnadsøkning for arrangørene.
– Vi påtalte risikoen for at man ville få et av Europas dyreste reisegarantisystemer. I praksis kan det bli to til tre ganger så dyrt for arrangørene, sier han.
Bakgrunnen er at selskapene både må stille individuelle garantier som tidligere, samtidig som de betaler 0,6 prosent av omsetningen inn i fondet. Dette gjelder hele pakkereisens pris, ikke bare marginer eller deler av produktet.
Kostnadsstrukturen skiller seg dermed vesentlig fra dagens ordning. Mens den individuelle garantien beregnes ut fra eksponert risiko, for eksempel én million kroner for et selskap med ti millioner i omsetning, beregnes fondsbidraget på 0,6 prosent av hele omsetningen. For arrangørene innebærer dette en dramatisk økning i de samlede kostnadene.
Gradvis nedtrapping, men lang oppbyggingstid
Den svenske modellen legger opp til at de individuelle garantiene skal reduseres i takt med at fondet bygges opp til 1,5 milliarder svenske kroner.
– Når fondet når 300 millioner, reduseres garantien til 80 prosent. Deretter til 60 prosent og videre ned til 25 prosent når fondet er fullt oppbygget, forklarer von Seth.
Utfordringen er tidsperspektivet. Myndighetenes egne beregninger tilsier en oppbyggingstid på fem til syv år. Ifølge SRF kan dette vise seg å være betydelig undervurdert.
– Hvis større aktører faller fra, kan det ta 20 til 30 år før fondet er fullt, sier han.
Risiko for utflytting av garantiordninger
En direkte konsekvens av kostnadsnivået er at flere aktører nå vurderer å flytte garantiordningene til andre land.
– Et stort antall turoperatører flytter allerede garantiene fra Sverige til Danmark. Der slipper de fondsbidraget, og systemet er billigere, sier von Seth.
Han peker på at EUs pakkereisedirektiv åpner for dette, så lenge selskapene har virksomhet i landet hvor garantien stilles. I praksis viser det seg at kravene for å kvalifisere er overraskende lave.
En filial uten ansatte er nok
Ifølge von Seth har SRF hatt flere møter med den danske Rejsegarantifonden for å kartlegge hva som kreves. Svaret er: en filial (branch office) med et dansk CVR-nummer (tilsvarer norsk organisasjonsnummer) og en postboksadresse. Det kreves verken fysisk kontor eller ansatte i Danmark.
– Du trenger bare å vise at du retter deg mot det danske markedet. Det er tilstrekkelig med en nettside oversatt til dansk med et .dk-domene. Du behøver ikke selge en eneste reise i Danmark, sier von Seth.
SRF har også spurt Rejsegarantifonden om det spiller noen rolle hvordan avtalen mellom filialen og morselskapet ser ut, og om filialen faktisk må ha reisesalg i Danmark. Svaret på begge spørsmål er nei.
– De bryr seg ikke om det ikke selges en eneste reise i Danmark. Så lenge man ser på nettsiden at du retter deg mot det danske markedet og du har en filial, uten ansatte eller kontor, så er det tilstrekkelig, sier han.
I praksis fungerer det som et virtuelt kontor. Filialen kan stå som videresalgskanal for reiser som produseres i Sverige, med en minimal godtgjørelse for å dekke bokføring og juridiske kostnader i Danmark.
SRF spurte også Rejsegarantifonden om de har kapasitet til å ta imot et stort antall nye arrangører. Svaret var udramatisk.
– Danskene sa det rett ut: Ingen problem, om det blir for mange, ansetter vi bare flere folk, sier von Seth.
Utflyttingen har også en selvforsterkende effekt på det svenske fondet.
– Når aktører flytter ut, blir det færre som bidrar til å bygge opp fondet. Da tar det enda lengre tid, sier von Seth.
Særlig hvis større aktører som Ving, TUI eller Apollo reduserer sitt bidrag, vil effekten bli betydelig. Disse representerer en stor del av volumet i markedet.
Ikke tilpasset nye EU-krav
Samtidig peker von Seth på at den svenske modellen ikke er tilpasset de nye EU-kravene.
– Det nye direktivet krever at også vouchers skal omfattes av garantiordningen. Det fungerer ikke i Sverige før fondet er fullt oppbygget, sier han.
Dette skaper et tidsgap mellom nasjonalt regelverk og EU-krav. Det reviderte pakkereisedirektivet ble vedtatt bare noen uker etter at den svenske Riksdagen vedtok det nye reisegarantisystemet. Direktivet må implementeres innen tre år, noe som kan tvinge frem endringer i den svenske modellen.
– Den enkleste løsningen er en statlig garanti. Da kan man raskt redusere de individuelle garantiene til 25 prosent av dagens nivå og samtidig dekke vouchers fra dag én, sier han.
Politisk usikkerhet før valg
Sverige står samtidig foran et valg i september, noe som kan påvirke videre utvikling.
Ifølge von Seth er det sannsynlig at regelverket vil bli justert, uavhengig av hvem som vinner valget. Opposisjonen stemte mot forslaget, mens også dagens styringspartier kan bli tvunget til å revurdere modellen. Ikke minst fordi Sverigedemokraterna som største parti vil stille krav om ministerposter dersom dagens regjering blir gjenvalgt.
– Vi tror det vil komme endringer. Men skaden kan allerede være skjedd, sier han.
Von Seth frykter at mange av aktørene som allerede har flyttet garantiene til Danmark vil bli værende, ettersom det danske systemet uansett er rimeligere, også under hele perioden det svenske fondet er under oppbygging.
Kan få konsekvenser for Norge
Utviklingen i Sverige følges tett i Norge, hvor en tilsvarende diskusjon har pågått over tid. Norske myndigheter har, i motsetning til Sverige, valgt å avvente revisjonen av EUs pakkereisedirektiv før de gjør endringer. Ifølge von Seth gir dette Norge et bedre utgangspunkt.
– Nå vet man hva direktivet sier. Og det sier at man må kunne dekke vouchers. Jeg ser ikke hvordan man kan være kompatibel med direktivet uten en statlig garanti fra starten, sier han.
Han peker samtidig på risikoen for at samme dynamikk kan oppstå i Norge som i Sverige, dersom kostnadsnivået blir for høyt.
– Hvis dette innføres uten statlig garanti, vil aktørene gjøre det samme som i Sverige. De flytter garantiene til Danmark. De svenske turoperatørene har allerede banet vei, sier han.
Von Seth påpeker at de store aktørene (Ving, Apollo, TUI) allerede har kontorer i Danmark og dermed umiddelbart kan flytte også de norske garantiene dit. For aktører uten eksisterende dansk virksomhet er terskelen, som beskrevet over, minimal.
En nordisk konkurransevridning
Samlet peker utviklingen mot en mulig konkurransevridning i Norden, hvor nasjonale garantiordninger påvirker hvor selskaper velger å plassere deler av virksomheten.
Intervjuet med SRF understøtter dermed flere av bekymringene som tidligere er løftet i bransjen, blant annet i Travel News sin dekning av konsekvensene av manglende reform av reisegarantiordningene.
Spørsmålet videre blir i hvilken grad myndighetene evner å tilpasse regelverket til både EU-krav og konkurransesituasjonen i markedet.
Kilder
Transkript intervju med Didrik von Seth, Svenska resebranschföreningen, april 2026
Sjekk også denne kronikken
Uten reform – en reisegaranti som velter og tar bransjen med seg