Dagens situasjon er at det allerede er fly på vingene som benytter seg av SAF, dog i en svært beskjeden skala på grunn av begrenset tilgjengelighet, og antallet flyselskap som har forpliktet seg å kjøpe SAF i fremtiden (såkalte offtake-avtaler) vokser raskt.
Nå kan derfor være et passende tidspunkt og se på hvor vi er med SAF per idag, for å få en bedre oppfattelse om hvilken retning vi behøver gå i.
Realiteten er at SAF-produksjonen i 2022 utgjorde kun 300 millioner liter. Dette er mindre enn 0,1% av de estimerte 449 milliarder liter som må til for at SAF skal nå bidragsgraden på 65%.
Det finnes ulike måter å produsere SAF, og størstedelen av SAF som brukes i dag lages med en prosess som kalles HEFA. Med fare for å overforenkle svært kompliserte prosesser, kan man si at HEFA omdanner matfett og animalsk avfall (biomasse) til fornybart drivstoff.
CAPHENIA benytter derimot en globalt patentert «Power-and-Biogas-to-Liquid»-prosess for å omdanne CO2 og biogass – produsert gjennom anaerob nedbrytning av organisk materiale i et oksygenfritt miljø – for å gjøre det samme.
CAPHENIA har som målsetning å produsere 10 millioner liter SAF innen 2027, for deretter å øke produksjonen til mer enn 100 millioner liter innen 2023 og mer enn en milliard liter innen 2035.
Fordelen med begge variantene av SAF er at de kan blandes med fossilt drivstoff i eksisterende motorer og drivaggregatorer uten at det krever kostbare ombygginger eller ny infrastruktur på flyplasser.
Det er her SAF har en stor fordel i forhold til andre innovasjoner innen luftfarten, som for eksempel hydrogen- eller elektrisitetsdrevne fly, som krever tid og ressurser for å bygges eller modifiseres fra eksisterende fly. Med det sagt, så tror IATA at disse kan komme til å bidra med 13% av den av den utslippsreduksjonen som luftfarten behøver å gjøre for å nå netto null i år 2050, og teknologien for disse flyene utvikles nå av ledende flyprodusenter, med støtte fra start-ups, scale-ups og forskningsinstitusjoner. Og skal vi nå det uttalte netto null-målet må vi som industri utforske alle veier parallelt, ettersom de bidrar til samme mål.
Som med mange andre initiativ for å takle de globale klimaforandringene, kommer den nødvendige oppskaleringen av produksjonsvolumene for SAF å baseres på partnerskap og samarbeid mellom alle interessenter – drivstoffprodusenter, fly- og motorfabrikker, teknologileverandører, investorer, bransjeorganisasjoner, regjeringer, tilsynsmyndigheter, flyselskaper, reiseselgere, de reisende selv og mange flere.
Gjennom investeringen i CAPHENIA får Amadeus bedre innsyn i utfordringene som finnes rundt SAF. Over tid kommer kunnskapsbasen til å styrkes, og vår erfaring og ekspertise på tvers av hele økosystemet for reiser kommer til å hjelpe oss til å bidra til at luftfarten kan nå sitt mål om netto null innen 2050.