Dette advarer direktør for reiseliv og kultur i Virke, Hilde Charlotte Solheim, kraftig mot.
– Stavkirkene er sentrale ”motorer” i reiselivet, sier Solheim til Aftenposten, som mener stavkirkene må drives gjennom en viss offentlig støtte.
For selv om det i gjennomsnitt bare er rundt ti prosent av dagsbudsjettet som kan knyttes direkte til et besøk ved et kulturminne er det mange andre ting som spiller inn. De besøkende skal ha transport, servering, overnatting og kanskje shoppe litt. Ringvirkningene er store.
– Slik er det også for museer, det er derfor god samfunnsøkonomi å holde viktige kulturminner for reiselivet åpne og tilgjengelig for publikum.
Fortidsminneforeningen eier åtte av landets flotteste stavkirker, tre klosterruiner og en rekke fredede hus. Alt dette krever betydelige ressurser, og foreningen klarer i dag ikke å skarpe sammen nok til å drive blant annet stavkirkene tilstrekkelig.
– Vi trenger midler for å drive fornuftig og forsvarlig, sier generalsekretær i Fortidsminneforeningen Ola H. Fjeldheim, som vurderer å stenge Nore, Uvdal og Torpo stavkirker i sommer. Det er disse stavkirkene som går med underskudd.
Fjeldheim utelukker ikke at noen av kirkenes må selges, som et ledd i å komme i økonomisk balanse. Det sitter imidlertid langt inne, men diskusjonen rundt fortidsminnenes betydning er likevel viktig, ikke minst når man ser de samfunnsøkonomiske ringvirkningene de har.
Fortidsminneforeningen håper at staten kan komme inn og støtte foreningen med driftsmidler, som de gjør med andre museer. Riksantikvaren bevilger noen midler til istandsetting av bygningene, men vedlikeholdet blir stort sett utført på dugnad.
– Europeisk forskning viser at vedlikeholdet av kulturminner er mer lønnsomme for samfunnet enn investering av motorveier, poengterer Solheim.