Stillingsannonse
    Trending
    Travel News Norway Travel News Sweden Travel News Denmark Travel News Finland Travel News Nordic
    Bilde: Travel News/ChatGPT

    Starlink gjør den gamle Bring-Your-Own-Device visjonen aktuell igjen

    0
    By on Fly, Nyheter, Travel Tech

    For 10 til 15 år siden var det mange som spådde at passasjerenes egne nettbrett og mobiltelefoner skulle erstatte underholdningsskjermene i flysetene. Visjonen fikk navnet BYOD, «bring your own device». Den slo bare delvis til. Nå kan Starlink og andre nye satellittsystemer gjøre ideen langt mer realistisk, samtidig som flere flyselskaper velger å kombinere raskt internett med stadig bedre seteskjermer.

    Ideen kom før teknologien var klar

    Da nettbrettene for alvor kom inn i markedet, så flyselskapene en mulighet til å flytte underholdningen fra flyets faste installasjoner til utstyr passasjerene allerede hadde med seg. Mindre kabling, færre skjermer og mindre elektronikk i setene kunne redusere både vekt, vedlikehold og kostnader.

    Lufthansa Systems lanserte det trådløse underholdningssystemet BoardConnect i 2011. Filmer, serier, magasiner og annen underholdning kunne da strømme fra en lokal server i flyet til passasjerenes egne enheter. Systemet krevde ikke internettforbindelse til bakken eller en satellitt.

    Det skillet er avgjørende. Trådløs underholdning ga passasjerene tilgang til et lukket innholdsbibliotek om bord. Wi-Fi med internettilgang skulle derimot koble hele kabinen til omverdenen, og det var her kapasiteten lenge var for dårlig.

    De første luft-til-bakke-systemene leverte bare noen få megabit per sekund til hele flyet. Tidlige satellittløsninger kunne tilby mer kapasitet, men forbindelsen skulle deles mellom alle brukerne. I tillegg kom høy forsinkelse, ujevn dekning, kostbare datapakker og systemer som ofte først kunne brukes etter avgang.

    Resultatet var et produkt som fungerte til e-post og enkle nettsider, men som raskt fikk problemer når mange passasjerer forsøkte å strømme video samtidig. BYOD kunne erstatte skjermen som avspillingsenhet, men ikke skape den kapasiteten som manglet mellom flyet og internett.

    Seteskjermene forsvant ikke

    Noen flyselskaper gikk likevel langt. American Airlines fjernet seteskjermene fra deler av innenriksflåten og viste til at passasjerene foretrakk å bruke egne enheter. På mange kortdistansefly ble en skjermløs kabin etter hvert normalen.

    På langdistanse ble bildet et annet. Passasjerene måtte ha med en fungerende og oppladet enhet, finne en behagelig synsvinkel og holde eller plassere skjermen gjennom en mange timer lang flyreise. Flyselskapet mistet samtidig noe av kontrollen over underholdningsopplevelsen.

    Seteskjermen hadde også fordeler som BYOD-modellen ikke fjernet. Den var alltid tilgjengelig, hadde strøm, var riktig plassert og ga alle passasjerer det samme grunnproduktet. Den kunne dessuten brukes til sikkerhetsinformasjon, flykart og et kuratert innholdstilbud med tidlige filmvinduer.

    Utviklingen har derfor ikke blitt et enkelt valg mellom seteskjerm og egen enhet. American Airlines illustrerte dette tydelig i august 2026, da selskapet annonserte at 4K-skjermer skal installeres ved hvert sete i narrowbody-flåten. Selskapet som tidligere fjernet skjermer med BYOD som begrunnelse, går nå tilbake til en kombinasjon av skjermer, strømuttak, Bluetooth og raskt internett.

    Fra geostasjonær bane til lav jordbane

    Starlink endrer forutsetningene fordi satellittene går i lav jordbane, LEO, ofte rundt 550 kilometer over bakken. Tradisjonelle geostasjonære satellitter, GEO, befinner seg rundt 36 000 kilometer over ekvator. Den langt kortere avstanden reduserer forsinkelsen kraftig.

    En uavhengig studie av 25 flyvninger med sju flyselskaper målte en median nedlastingshastighet på 85,2 Mbit/s med Starlink, mot 5,9 Mbit/s med geostasjonære satellittsystemer. Forsinkelsen var under 40 millisekunder med Starlink, mens GEO-systemene lå over 550 millisekunder.

    En annen studie, basert på målinger over Østersjøen og Stillehavet, registrerte en median nedlastingshastighet på 64 Mbit/s og en median opplastingshastighet på 24 Mbit/s på én brukerenhet. Resultatene illustrerer at den faktiske ytelsen hos passasjeren kan ligge betydelig lavere enn terminalens oppgitte kapasitet.

    Leverandører oppgir hastigheter på flere hundre Mbit/s til flyet under gunstige forhold. Dette er ikke en garantert hastighet til den enkelte passasjer. Kapasiteten skal fordeles mellom brukerne, og både satellittdekningen, antall samtidige brukere, antenneløsningen og Wi-Fi-nettet i kabinen påvirker sluttresultatet.

    Forskjellen fra tidligere systemer er likevel stor nok til at internett om bord kan gå fra å være en begrenset tilleggstjeneste til å bli en del av flyets grunnleggende infrastruktur.

    Nordiske og europeiske flyselskaper øker tempoet

    SAS meldte nylig at Starlink er installert på samtlige 81 Airbus A320neo i flåten. I Norden og Baltikum var airBaltic først ute og ble i februar 2025 det første europeiske flyselskapet som tok Starlink i kommersiell bruk.

    Blant de store europeiske flyselskapene og konsernene er utrullingen nå i gang i flere deler av markedet. Lufthansa Group satte sitt første Starlink-utstyrte fly i trafikk 19. august 2026 og har som mål å installere løsningen på rundt 850 fly innen 2029.

    International Airlines Group, IAG, har inngått en avtale som omfatter mer enn 500 fly hos Aer Lingus, British Airways, Iberia, LEVEL og Vueling. British Airways gjennomførte sin første Starlink-flyvning med en Boeing 787-8 i mars 2026 og har som mål å utstyre hele flåten i løpet av to år.

    Nyere bransjerapportering viser samtidig at British Airways satte installasjonene på pause etter at fem fly var utstyrt. Arbeidet var ventet å bli gjenopptatt senere i 2026. Det illustrerer at annonserte mål for flåteutrulling kan bli påvirket av blant annet tilgjengelig verkstedkapasitet og behovet for å opprettholde flyprogrammet.

    Air France tilbyr gratis tilgang på fly som har fått Starlink, men passasjerene må logge inn med en Flying Blue-konto. Selskapet befinner seg fortsatt i en overgangsfase og har som mål å tilby høyhastighetsforbindelsen i hele flåten innen utgangen av 2026.

    Langdistanse blir en viktig test

    Singapore Airlines planlegger å innføre Starlink på sine Airbus A350-900 og A380 fra første kvartal 2027, med fullføring innen utgangen av 2029. Qatar Airways hadde i august 2026 installert systemet på 150 langdistansefly. De omfattende satsingene viser at høy kapasitet over havområder og på lange ruter blir en sentral del av konkurransen om premium- og transferpassasjerene.

    United Airlines opplyste etter andre kvartal 2026 at Starlink var installert på 450 fly i hoved- og regionalflåten, inkludert selskapets første langdistansefly. Utviklingen viser at den samme teknologien tas i bruk på alt fra korte regionale ruter til interkontinentale flyvninger, men at kravene til kapasitet, dekning og passasjerprodukt varierer betydelig.

    Emirates viser at raskt internett ikke behøver å erstatte seteskjermen. Selskapet tilbyr Starlink uten krav om medlemskap og bruker kapasiteten til blant annet direktesendt TV både på passasjerenes egne enheter og på de faste underholdningsskjermene.

    Det er et viktig signal om retningen i markedet. På kortdistanse kan egen enhet bli hovedskjermen. På premium- og langdistanse kan raskt internett i stedet gjøre den faste skjermen bedre.

    Mer enn filmer og meldinger

    For passasjerene betyr utviklingen først og fremst at skillet mellom bakken og luften blir mindre. Filmer og musikk kan strømmes uten at alt må lastes ned på forhånd. Forretningsreisende kan arbeide i skytjenester, bruke VPN og følge løpende kommunikasjon. Passasjerene kan også få oppdatert informasjon om forbindelser, bagasje og driftsavvik mens de fortsatt er i luften.

    Dette skaper nye forventninger. Når raskt internett fungerer på én flyvning, blir et tregt eller kostbart tilbud hos neste flyselskap mer synlig. Gratis tilgang er også viktig. Passasjerundersøkelser har vist at betalingskrav og lav hastighet er blant de vanligste grunnene til at reisende lar være å koble seg til.

    Men et alltid tilkoblet fly har også en bakside. Videosamtaler, lyd uten hodetelefoner og direktesending fra kabinen kan gjøre en ellers rolig flytur til et digitalt kontorlandskap. Noen flyselskaper har derfor innført egne regler. Lufthansa krever blant annet hodetelefoner ved avspilling av lyd og video, og tillater ikke tale- og videosamtaler eller direktestrømming om bord.

    BYOD skaper dessuten fortsatt praktiske utfordringer. Passasjerene trenger strøm, en holder eller et godt sted å plassere enheten og en løsning for dem som ikke har riktig utstyr. USB-C, trådløs lyd og enhetsholdere blir derfor like viktige deler av den skjermløse kabinen som selve satellittforbindelsen.

    Gratis Wi-Fi blir en lojalitetsmotor

    Flere flyselskaper knytter gratis tilgang til sine kundeklubber. Det gjelder blant andre United Airlines, Air France, Qatar Airways og WestJet. Dermed blir Wi-Fi en motor for medlemsvekst og identifisering av passasjerene.

    Når kunden logger inn, kan flyselskapet i større grad tilpasse innhold, tilbud og service til den enkelte reisen. Det åpner for salg av tilleggstjenester, relevant annonsering, e-handel og direkte kommunikasjon under driftsavvik. En passasjer med en forsinket forbindelse kan i prinsippet få hjelp eller et nytt tilbud før flyet har landet.

    Partnerskap kan også bidra til å finansiere gratis tilgang. WestJet samarbeider med TELUS, mens Lufthansa Group har Mastercard som sponsor for sitt Wi-Fi-tilbud. Dermed flyttes forretningsmodellen fra salg av kostbare Wi-Fi-pakker til lojalitet, sponsing og økt kundeverdi.

    Det betyr ikke at regnestykket er enkelt. Flyselskapet må betale for utstyr, installasjon, sertifisering, satellittkapasitet og løpende support. Antennen skaper luftmotstand, og et driftsavbrudd blir langt mer synlig når tjenesten markedsføres som gratis og rask. Flyselskapene investerer derfor først og fremst fordi de forventer høyere kundetilfredshet og større gjenkjøpsvilje, ikke fordi annonser alene skal betale regningen.

    Et sterkt, men kortvarig fortrinn

    Raskt og gratis internett er en tydelig konkurransefordel i 2026. I Viasats globale passasjerundersøkelse fra 2023 var gratis Wi-Fi den viktigste faktoren etter billettpris ved valg av flyselskap. 83 prosent svarte at de var mer tilbøyelige til å bestille igjen hos et selskap som tilbyr god Wi-Fi.

    For nordiske flyselskaper kan raskt og gratis internett være et konkret salgsargument i et marked der mange reiser er korte, men der passasjerene likevel forventer å være tilkoblet. En times flytur er lang nok til at stabilt nett har verdi, men for kort til at et tungt, fast underholdningssystem nødvendigvis lønner seg.

    Fordelen vil imidlertid ikke vare alene. Store utrullinger pågår samtidig hos flere av verdens største flyselskaper. Andre lavbanesystemer gir flyselskapene alternativer. Amazon Leo er under utvikling for luftfart, mens Eutelsat OneWeb allerede leverer LEO-basert tilkobling til kommersielle fly.

    Når raskt internett blir standard, flyttes konkurransen videre. Da vil det ikke være nok å kunne tilby forbindelse. Flyselskapene må bruke forbindelsen bedre enn konkurrentene, med enklere innlogging, stabil ytelse, gode strøm- og holderløsninger, relevant innhold og effektiv hjelp når reisen ikke går som planlagt.

    BYOD-visjonen var derfor ikke nødvendigvis feil. Den kom bare før infrastrukturen var moden. Starlink kan nå gjøre passasjerenes egne enheter til den viktigste skjermen på mange flyvninger. Men på langdistanse tyder utviklingen på at vinneren ikke blir enten egen enhet eller seteskjerm. Det blir kombinasjonen av begge.

    Kilder

    Share.

    Related Posts

    Comments are closed.

    Translate»
    ×