En ny rapport fra Rambøll, bestilt av Norwegian, dokumenterer hvordan selskapet sammen med Widerøe bidrar til arbeidsplasser, verdiskaping og regional sammenhengskraft i hele Norden. Samtidig viser tallene at Norge har de høyeste luftfartsavgiftene i Skandinavia, og at politiske rammebetingelser kan svekke både konkurransekraft og klimaarbeid.
Travel News var til stede da Norwegian 29. oktober presenterte funnene i rapporten «Norwegian’s Socioeconomic Impact in the Nordic Region».
Luftfarten som samfunnsmotor
Rapporten er utarbeidet av konsulentselskapet Rambøll på oppdrag fra Norwegian, med mål om å dokumentere selskapets samfunnsøkonomiske betydning i Norden.
Analysen viser at Norwegian og Widerøe samlet utgjør en sentral del av regionens transportinfrastruktur, og at luftfarten har langt større betydning for samfunn og næringsliv enn det som ofte fremkommer i klimapolitiske debatter.
I 2024 støttet Norwegian 19 200 arbeidsplasser og skapte 1,65 milliarder euro i verdiskaping (GVA) direkte i Norden. Når ringvirkningene fra handel, turisme, investeringer og produktivitet inkluderes, øker tallet til 12,7 milliarder euro og 100 000 arbeidsplasser.
I Norge alene er bidraget anslått til 7,7 milliarder euro og 53 000 arbeidsplasser.
«Luftfarten er avgjørende for både samfunnets mobilitet og den økonomiske bærekraften i distriktene», heter det i rapportens konklusjon. Rambøll peker samtidig på at disse effektene «ikke uten videre kan erstattes dersom rammevilkårene svekkes».
Regional sammenheng og mobilitet
Norwegian dekker 70 prosent av de innenlandske rutene i Norge, 19 prosent i Danmark og 7 prosent i Sverige.
Dette reduserer reisetidene mellom norske kommuner med i snitt 33 prosent, og gir over en halv million nordmenn raskere tilgang til spesialisthelsetjenester, i mange tilfeller tre timer kortere reisetid til nærmeste universitetssykehus.
Rambøll fremhever at luftfarten fungerer som en forutsetning for arbeidsmobilitet, næringsutvikling og likeverdige offentlige tjenester. Den beskrives som en samfunnsmotor som binder landet sammen, og som har en sosial funksjon langt utover økonomisk avkastning.
Et verdiskapingsperspektiv på klima og avgifter
Rapporten viser at Norwegian-flyvninger sto for 2,14 millioner tonn CO₂-ekvivalenter i 2024, der innenriksfly utgjør kun 0,37 millioner tonn, mindre enn 0,3 prosent av Norges totale utslipp.
Samtidig betaler Norwegian i gjennomsnitt 190 euro per tonn CO₂ for innenriksruter – nesten tre ganger høyere enn den europeiske kvoteprisen (EU ETS).
Rambøll konkluderer med at dagens norske avgiftsnivå gir høye kostnader uten tydelig klimaeffekt, og advarer mot «ineffektiv avkarbonisering» der trafikkgrunnlaget svekkes uten at utslippene reduseres tilsvarende.
I stedet anbefales utslippsbasert beskatning kombinert med reinvestering i grønn teknologi, blant annet produksjon av bærekraftig flydrivstoff (SAF). Dette, mener Rambøll, vil gi større samlet samfunnsgevinst enn tradisjonelle passasjeravgifter.
Utfordringen: Norge taper på ulik politikk
Et sentralt poeng i rapporten er at de nordiske landene velger svært ulike virkemidler for å balansere klima og konkurransekraft.
– Sverige avskaffer sin flypassasjeravgift i juni 2025, men styrker samtidig et statlig grønt luftfartsfond som skal støtte SAF og utslippsfri teknologi.
– Danmark innfører en ny CO₂-avgift på drivstoff, kombinert med et SAF-fond på 2,1 milliarder kroner.
– Finland har verken passasjeravgift eller CO₂-avgift, men deltar i EU ETS og ICAOs CORSIA.
– Norge, derimot, øker avgiftene uten tilsvarende kompensasjon gjennom støtteordninger.
Ifølge Rambøll betyr dette at norske flyselskaper betaler mer per utslippsenhet enn konkurrentene, samtidig som tilgangen til offentlig støtte for grønne investeringer er begrenset.
Faktaboks: Skatter og støtte i Norden (2025)
| Land | Passasjeravgift | CO₂-/drivstoffavgift | SAF-/grønn støtte | Kommentar |
|---|---|---|---|---|
| Norge | Ja – økes i 2025 | Ja (høy) | Begrenset | Høyeste samlede nivå |
| Sverige | Avvikles juni 2025 | Nei | Ja (grønt luftfartsfond) | Mer støtte, mindre skatt |
| Danmark | Innføres 2025 | Ja (ny CO₂-avgift) | Ja (SAF-fond 2,1 mrd DKK) | Kombinerer skatt og støtte |
| Finland | Nei | Nei | Pilotordninger | Lavest avgiftsnivå |
| Island | Lav turistskatt | Nei | Nei | Vekt på besøksforvaltning |
Betydningen for Norge
Rambølls beregninger gir et tydelig bilde: Luftfarten gir staten større netto skatteinntekter enn den påfører i kostnader.
Når rutetilbud reduseres, faller ikke bare aktiviteten i luftfarten, men også turisme, handel og lokal sysselsetting. Dette gir mindre inntekter fra merverdiavgift, arbeidsgiveravgift og selskapsskatt, og på sikt lavere bidrag til statskassen enn dagens avgiftsnivå genererer.
Rambøll konkluderer med at «verdiskapingen og sysselsettingen luftfarten skaper gir mer igjen i skatteinntekter enn de avgiftene næringen betaler».
Dersom kostnadsnivået øker ytterligere, risikerer Norge å tape investeringer, ruter og kompetanse til naboland med mer forutsigbare rammevilkår.
Reiselivets sårbarhet og NHO Reiselivs anslag
Flere av de samfunnsøkonomiske effektene av økte avgifter er tidligere belyst i NHO Reiselivs konsekvensanalyse og i deres innspill til myndighetene i forbindelse med høringen om Avinors foreslåtte avgiftsøkninger.
Ifølge analysen kan en betydelig økning i flyplassavgiftene føre til opptil 500 000 færre utenlandske turister til Norge årlig, et anslag som har blitt gjentatt i flere medieoppslag og politiske debatter det siste året.
Konsekvensene er store: færre turister betyr lavere omsetning for hoteller, restauranter og aktivitetsbedrifter, men også mindre skatteinngang fra både bedrifter og ansatte.
NHO Reiseliv peker på at dette vil ramme distriktsdestinasjonene hardest, siden de er mest avhengige av internasjonal flytrafikk og lavprissegmentet som står for store deler av volumet.
SAS og Norwegian: Samstemte samfunnseffekter – men felles bekymring for avgiftsnivå
To rapporter fra SAS, utarbeidet av SEO Amsterdam Economics i mai og juni 2025, bekrefter og styrker mange av de samme hovedfunnene som Rambøll-rapporten på vegne av Norwegian og Widerøe.
Ifølge SAS-analysene bidro selskapet i 2024 med 90 milliarder kroner til norsk BNP og skapte om lag 53 000 arbeidsplasser, hvorav hoveddelen er knyttet til aktivitetene på Oslo Lufthavn Gardermoen. Samtidig viser tallene betydelig samfunnsmessig verdi også ved andre norske flyplasser, som Stavanger, Bergen og Trondheim.
De to rapportene, The Economic Impact of SAS og SAS’ samfunnsøkonomiske verdi i Norge, dokumenterer at om lag to tredjedeler av verdiskapingen kommer fra luftfartsindustrien selv, mens resten skyldes ringvirkninger i turisme og næringsliv gjennom økt tilgjengelighet og produktivitet.
Blant de viktigste funnene er at SAS bidrar med 27 milliarder kroner til øvrig næringsliv, 7 milliarder til turisme og at selskapets ansatte i snitt har 11 prosent høyere produktivitet enn gjennomsnittet for norsk arbeidsstyrke .
Til sammen viser materialet fra Rambøll og SEO Amsterdam Economics at luftfarten har avgjørende betydning for norsk verdiskaping, sysselsetting og velferd. Samtidig uttrykker begge rapportene bekymring for hvordan økte flyplassavgifter og høyt kostnadsnivå kan svekke rutetilbud, investeringer og Norges internasjonale konkurransekraft.
SAS- og Norwegian-ledelsen har begge advart mot at avgiftsnivået truer både arbeidsplasser og samfunnsnytte, og understreker behovet for stabile og forutsigbare rammebetingelser for å sikre grønn omstilling og fortsatt regional tilknytning.
Behov for politisk koordinering
Rapporten understreker behovet for bedre samordning mellom Nærings- og Samferdselsdepartementet.
Mens næringspolitikken løfter reiseliv og eksport som vekstområder, øker samferdselspolitikken kostnadene for den samme verdikjeden.
Manglende koordinering kan føre til et paradoks der staten svekker en næring som i dag bidrar både til sysselsetting og grønn omstilling.
Rambøll anbefaler at luftfartspolitikken sees som en del av den nasjonale verdiskapingspolitikken, ikke bare som et klima- eller transportspørsmål.
Et felles nordisk mål
Både Rambøll og bransjeaktører peker på at utfordringen ikke er å velge mellom klima og konkurransekraft, men å finne balansen mellom dem.
Med riktige virkemidler kan luftfarten bli en katalysator for grønn teknologi og bærekraftig verdiskaping, i stedet for et politisk dilemma.
For Norge handler det nå om å sikre at rammebetingelsene ikke gjør det mer lønnsomt å investere i grønne løsninge, bare i andre land.
Bransjen samlet til debatt
Under presentasjonen 29. oktober innledet Norwegians konsernsjef Geir Karlsen samtalen sammen med programleder Kristoffer Gustavsen.
Deretter fulgte innlegg fra Ole Erik Almlid, administrerende direktør i NHO, og Ingerid Marie Utvik, førstesekretær i LO, som begge fremhevet luftfartens betydning for næringsliv, turisme og bosetting.
Erik Lahnstein, administrerende direktør i NHO Luftfart, ga et tydelig bilde av avgiftsnivået i dag og fremover, mens Bodø-ordfører Odd-Emil Ingebrigtsen beskrev hva lokalsamfunn kan stå i fare for å miste dersom rutetilbud svekkes.
Avslutningsvis møttes samferdselsminister Jon-Ivar Nygård (AP), Bård Hoksrud (FrP) og Bent-Joacim Bentzen (Sp),tidligere statssekretær i Samferdselsdepartementet, til en politisk debatt om veien videre for norsk luftfart. Diskusjonen understreket hvor tett luftfarten henger sammen med både nasjonal verdiskaping og grønn omstilling, og hvor uenighetene fortsatt står i spørsmålet om avgifter og virkemidler.
Kilder
Rambøll (2025): Norwegian’s Socioeconomic Impact in the Nordic Region, en rapport bestilt av Norwegian, publisert oktober 2025.
SEO Amsterdam Economics (2025): The Economic Impact of SAS og SAS’ samfunnsøkonomiske verdi i Norge – rapporter bestilt av SAS, publisert mai og juni 2025.
NHO Reiseliv (2024–2025): Konsekvensanalyse av økte flyplassavgifter – høringsinnspill og analyser i forbindelse med Avinors forslag til nytt avgiftsnivå.
E24 (2024): Artikler og medieoppslag som refererer NHO Reiselivs anslag om tap av 500 000 turister ved økte avgifter.
Avinor (2024–2025): Offentlige høringsdokumenter og gebyrforslag for norske flyplasser.
**På bildet ser du fra venstre Bodø-ordfører Odd-Emil Ingebrigtsen, Erik Lahnstein administrerende direktør i NHO Luftfart, Ingerid Marie Utvik, førstesekretær i LO, samferdselsminister Jon-Ivar Nygård (AP), Bent-Joacim Bentzen (Sp),tidligere statssekretær i Samferdselsdepartementet, Bård Hoksrud (FrP) og Geir Karlsen CEO i Norwegian.