Det samme skjedde i fjor, og Bjørn Kjos var svært overbevisende da han den gang understreket at dette ikke skulle gjenta seg.
Så var det akkurat det som skjedde: Tusenvis av passasjerer ble plutselig stående på Gardermoen og andre flyplasser uten transport. Sommerferien ved Middelhavet, eller korpsstevnet i Berlin, ble ikke noe av.
Hjerteskjærende scener utspilte seg for åpen skjerm og mikrofon i de store etermediene.
Norwegian-ledelsen gjorde ifølge dem selv hva de kunne for å bøte på problemene, og når man ser etter i regnskapet deres er det lett å gi dem rett. Lavprisselskapet har blødd titalls millioner for å hindre den totale katastrofen.
”Det er fordi vi som kunder stilltiende godtar at det som skjedde i sommer kan skje, og vil skje, igjen.”
Det er lett å angripe Kjos & co. for det inntrufne. De har ikke levd opp til sine løfter, og første bud innen all handelsvirksomhet: å levere den varen kunden har bestilt.
Med dagens sosiale medier spredte Norwegians kanselleringer og manglende service seg som en ildstorm. For de fleste andre næringer ville trolig dette ført til konkurs, og harakiri i ledergruppen, men luftfart er ikke som andre bransjer.
Det er fordi vi som kunder stilltiende godtar at det som skjedde i sommer kan skje, og vil skje, igjen. Det er faktisk prisen vi noen ganger må betale for at vi i det lange løp er sikret billetter vi bare kunne drømme om for 25 år siden, da Open Skies-avtalen ble underskrevet (side 22).
EU åpnet den gang opp for en deregulering av luftfarten som gruset kartellvirksomheten i internasjonal luftfart, der flyselskapene kunne diktere billettprisene. Med Open Skies la man grunnlaget for at omtrent alle nå kan reise omtrent hvor de vil – for brøkdelen av prisen.
Joda, det er ”slemt gjort” av Norwegian å stille seg selv og passasjerene i en slik situasjon, som i et omvendt lottospill, men vi kommer til å tilgi dem igjen. For når verden ligger for våre føtter til en pris på 299 kroner godtar vi stilltiende at det er forbundet med en viss risiko.
I det lange løp vinner vi uansett på det.
Bjørn Moholdt
Sjefredaktør