Doblet pengebruk på utenlandsferier

Fra 2002 til i fjor ble pengebruken på lange utenlandsferier neste tredoblet, fra 26 milliarder kroner til 74 milliarder. I de samme årene økte utgiftene til lange ferier i Norge fra 11 milliarder til 16 milliarder kroner.
Med andre ord ble det brukt 90 milliarder kroner på lange ferier i fjor.
Det er særlig de siste tre-fire årene pengebruken på utenlandsferiene har tatt av. I finanskrisen flatet reisevirksomheten noe ut, men siden 2009 har reisingen økt med nærmere 85 prosent. Bare i fjor var økningen på 18 prosent, ifølge SSB.
– Fra Avinors flyplasser økte reisingen med over 60 prosent fra 2009 til i fjor. På toppen av dette kommer reiser fra flyplassene Torp og Rygge, sier forsker Jon Martin Denstadli ved Transportøkonomisk institutt (TØI) til Aftenposten.
Bryter vi tallene ned til hver enkelt av oss var gjennomsnittsutgiften til langreiser i fjor på 15 000 kroner. Mange reiser ikke på lang ferie til utlandet, som betyr at gjennomsnittet for dem som reiser er adskillig høyere.
Fordi svært mange av oss bruker hytta er utgiftene til lange feriereiser i Norge bare en femtedel av de vi brukte til de lange feriene til utlandet. Det noe spesielle med SSB-tallene er likevel at utgiftene til norgesreisene nesten var uendret på rundt 10-12 milliarder kroner i årene fra 2002 til 2012. Så – i fjor – gjorde disse utgiftene et formidabelt byks oppover med over 50 prosent.
– Stadig flere synes Norge er mer spennende enn Syden, og er blitt flinkere til å feriere her, sier administrerende direktør Kristin Krohn Devold i NHO Reiseliv i en kommentar til de oppløftende norgestallene til Aftenposten.
Faktisk er den prosentvise fordelingen mellom Norges- og utenlandsreisene omtrent femti-femti (her skilles det ikke mellom korte og lange feriereiser).
Ifølge SSB er det den sterke veksten i kjøpekraften som ligger bak den sterke veksten i feriebruken. Tall fra OECD bekrefter også at den gjennomsnittlige norske årslønnen økt med 39 prosent fra 2000 til 2012.
Over tid øker utgiftene til reiser prosentvis mer enn inntektsveksten, som i praksis betyr at vi prioriterer reiser høyt, ikke minst når lønnstilleggene skal brukes.
Et faktum som neppe kommer til å avta i årene fremover.