Norge har hatt en dramatisk reduksjon av sin andel av den internasjonale reiselivsomsetningen. I 1975 var andelen 0,85 prosent, i fjor var den halvparten, melder Aftenposten.
 Dette beskriver dessverre situasjonen i reiselivet. Vi har ikke klart å utvikle de delene av norsk reiseliv som turistene i Europa etterspør. Andre land har overtatt, og vi faller tilbake, sier konsulent Stein Storsul til Aftenposten.
Han har i en årrekke arbeidet med ulike reiselivsprosjekter og er en av dem som står bak analysen.
Norsk konkurranseevne på lavmål
 Turistenes valg forteller i klartekst at den norske konkurranseevnen er på et lavmål, sier forsker Sondre Svalastog ved Høgskolen ved Lillehammer, som er ansvarlig for analysen.
Svalastogs analyse, som støttes opp fra flere andre hold, feller en knusende dom over utviklingen i norsk reiseliv fra 1960-tallet og frem til i dag. Spesielt de to siste tiårene skal konkurranseevnen ha blitt dramatisk svekket sammenlignet med utviklingen i andre land.
Gjennom hele 60-tallet var utlendingers forbruk på reiser i Norge høyere enn nordmenns forbruk på reiser i utlandet.
Men i 1972 snudde det. Og fra slutten av 90-tallet og frem til i dag har forskjellene vokst seg virkelig store: I 2007 brukte utlendinger 25,6 milliarder kroner på norgesreiser, mens nordmenn brukte 86 milliarder på utenlandsturer.
 Den direkte årsaken til at Norge tapte konkurranseevnen, var olje- og gassalderen. Kostnadsveksten ble mye større enn hos konkurrentene, mener Svalastog.
Kunne vært unngått
Ifølge forskerne holder det ikke å skylde på olje og kostnadsøkning når svekket konkurranseevne i reiselivet skal forklares.
Utviklingen kunne vært unngått, hevdes det. Blant annet vises det til at flere andre høykostnadsland, som Sveits og Østerrike, har klart å opprettholde konkurranseevnen. Årsaken til at det gikk galt i Norge, er ifølge den nye studien rett og slett kunnskapssvikt.
 Kunnskapsproduksjonen sakket akterut i forhold til kostnadsutviklingen i Norge, og da svekkes konkurranseevnen. Forskning og utdanning ble ikke spisset, sier Svalastog.
Han får støtte av professor Arnljot Strømme Svendsen ved Norges Handelshøyskole, som i lang tid har hatt et betydelig engasjement i norsk og internasjonalt reiseliv. Han peker på store mangler i reiselivsforskning og reiselivsutdanning. Han mener blant annet at reiselivsutdanningene er for generelle i sitt innhold.
 I et høykostland som det norske, vil man ikke bli konkurransedyktig med mindre man blir kunnskapsmessig globalt ledende på de områdene man velger å satse på, sier Svendsen.
Oppdatert av Stein Arild Iglebæk 23.08.2010 klokken 10.50