Det er vi fornøyd med, Vi bør ha en margin på mellom ti og femten prosent, sier Håkon Lund til Dagens Næringsliv.
Han er sønnen i familien som i 1997 overtok driften av fornøyelsesparken som formelt heter Rogaland Fritidspark. Den gang var det mange som tvilte på om det var mulig å få økonomi i parken. Allerede noen måneder etter starten i 1986 gikk Kongeparken, som det hadde kostet 220 millioner kroner å bygge, konkurs. I 1991 gikk driftselskapet til parken konkurs på nytt.
Som alle fornøyelsesparker er Kongeparken avhengig av nye attraksjoner ved jevne mellomrom, og foran årets sesong er det investert 10,5 millioner kroner  blant annet i et tårn hvor gjestene skytes i været.
 Vi kan ikke basere oss på økt besøk av rogalendinger. Vi må få økt besøk fra østlendinger og sørlendinger, sier Lund.
For å nå det målet har familien satt i gang et utstrakt samarbeid med hotellnæringen i distriktet, slik at de kan selge pakker som inneholder hotellovernatting. Og familien jobber med planer om å øke hotellkapasiteten i tilknytning til parken.
 Dette skal opplevelseshotell, sier Lund til Dagens Næringsliv, og viser til lignende hoteller i andre europeiske fornøyelsesparker.
Les ellers vår artikkel om resultatene og nye investeringer i Bø sommarland her.
Les ellers vår artikkel om resultatene og nye investeringer i Dyreparken i Kristiansand her.
Les ellers vår artikkel om resultatene og nye investeringer i Tusenfryd her.
Skrevet av Stein Arild Iglebæk 23.04.2010 klokken 13.00