Solen i London gjør noen siste fåfengte forsøk på å varme opp gatene, men også her har høsten gjort sin umiskjennelige inntreden. Det synes ikke å plage finansmannen og reiselivsveteranen Per Georg Braathen vesentlig der han vasser i gule, røde og oransje lønneblader langs grusveiene i Hyde Park.
Det er kanskje galt å kalle en 49-åring for reiselivsveteran, men Per G. Braathen er født inn i bransjen. Familien hans startet Braathen Safe i 1946, og nylig ble den gamle og ærverdige logoen igjen tatt i bruk på fly. Denne gangen for en del av Braganzas flyrelaterte virksomhet som driver med pilottrening, it-løsninger for flyselskaper og som konserselskap for konsernet som blant annet eier Malmö Aviation.
 Det er ikke sånn at jeg lenge har ventet på å kunne bruke det gamle navnet igjen. Det er ingen sentimentale årsaker eller noen personlig prestisje i å relansere varemerket, men jeg mener navnet er godt kjent og den kan bidra til å øke bransjens kjennskap til oss, sier han forretningsmessig.
Per G. Braathen har nylig flyttet til London for tredje gang i sitt liv, og har kontor hos kompis og investor Leif Høegh i South Kensington, ikke langt fra hjemmet sitt i Chelsea.
Han er kjent for å gi få intervjuer, men Braathen fremstår på ingen måte som ordknapp eller reservert. Derimot tar det ikke lang tid før rastløsheten inntreffer, og mannen med den lytefrie dressen, det lett bustete håret og de klare lyseblå øynene skifter plass, sjekker e-posten sin og ser ut av vinduet og ned på gaten.
På oppkjøpstokt
Også når det gjelder forretninger kan Braathen fremstå som utålmodig. En rekke forskjellige aksjeposter fordelt utover så å si hele reiselivsbransjen vitner om en forretningsmann med visjoner. Gjennom sitt heleide investeringsselskap Braganza kjøpte Per G. Braathen 30 prosent av aksjene i det svenske reisebyrået Ticket tidligere i år. Han tok da over konkursrammede Palmi Haraldssons andel. I tillegg eier Braathen en rekke andre bedrifter i reiselivsnæringen, foruten det allerede omtalte Braathens Aviations med underselskaper. Han eier, eller har store akseposter, i flere andre bedrifter relatert til reiselivet, som flysleasingselskapet Jetscape, Kristiansand Dyrepark, Escape Travel både i Sverige og Norge, Sun Hotels og www.stay.com.
 Jeg er hele tiden på utkikk etter bra selskaper vi kan ta over eller kjøpe oss inn i, men jeg vil ikke gå inn noen steder hvor jeg ikke får kontroll over selskapet. Det kommer ikke av at jeg er en kontrollfreak, men jeg vil selv kunne bestemme utviklingen til selskapet. Vi ønsker ikke å sitte frustrert på gjerdet å se på hvordan selskapet drives, og vi har alltid klare meninger om hva som bør gjøres. Det er jo derfor vi går inn i dem, sier Braathen engasjert.
For i motsetning til private equity-selskaper som kjøper bedrifter for kortsiktig eierskap, har Braathen andre hensikter.
 Min familie har nok midler, og jeg trenger ikke tenke på hvordan jeg skal tjene mest mulig penger på kortest mulig tid, men ta tiden til hjelp. Jeg gjør dette fordi jeg synes det er morsomt. Resultatene og pengene det genererer blir mer som et måleinstrument for å se hvor gode valgene vi har tatt er.
Og selv om bruttoomsetningen i Ticket falt med 220 millioner svenske kroner i 1. halvår i år sammenlignet med samme halvår i fjor og hadde en tilbakegang 9,1 prosent, har Braathen stor tro på investeringen.
 Det har vært flere ulike eiere de siste årene som har innført nye strategier og tatt ut penger av Ticket, men nå skal vi konsentrere oss om det vi er best på: Distribuering av reiser. Vi skal gjøre det enda enklere både for de forretningsreisende og privatreisende å reise, og vi må sette oss ned og jobbe med detaljene. Det er sikkert 10 000 små ting vi bør endre på. Og det er ikke sånn at vi kommer til å få enorme overskudd ved å endre på disse detaljene, vi har et realistisk forhold til lønnsomheten i Ticket. Som privat eier ser jeg langsiktig og kan gjerne eie Ticket til jeg dauer, sier Braathen bestemt.
Dårlig arbeidsmoral
Det er langt fra tilfeldig at Braathen og Braganza har gjort sine store kjøp i Sverige. Han mener arbeidsmoralen i Norge er sterkt synkende, og at Sverige har en helt annen måte å tenke forretninger på.
 Mens vi i Norge tar store sjanser for eksempel gjennom en høyrisikobransje som shipping, er svenskene mye mer opptatt av å bygge bedrifter sten for sten. Dette gjelder selvsagt ikke for alle i Norge, men er absolutt en av de største utfordringene vi har i landet. Dessuten har den norske stat altfor lenge premiert det å ikke arbeide eller tjene penger, sier han oppgitt.
Selv hadde Per G. Braathen trodd at en finanskrise ville få langt større virkninger i Norge, og spådde tidligere i år en rekke konkurser. Nå mener han at vi på ingen måte har opplevd de samme problemene som mange av de øvrige europeiske landene.
 Vi er ute av synk med resten av verden. Denne gangen var det bra  vi har nemlig ikke opplevd en finanskrise, kun noen krusninger på overflaten. Det er ikke politikernes skyld at skadene ikke har blitt større, det skyldes rett og slett at vi har finansiell ryggrad til å ordne opp i dette, samt et ekstremt høyt statlig forbruk. Jeg synes det er synd at Norge baserer seg i så stor grad på det offentlige i stedet for private krefter, og jeg mener er en av grunnene til at det er lettere å få til ting i Sverige.
Bør sky flybransjen
Tidligere har Per G. Braathen uttalt at han aldri ville kjøpt en mindre aksjepost for langsiktig eierskap i et stort flyselskap. Historisk sett har nemlig inntjeningen i flyselskap vært ikke-eksisterende og altfor mange usikre ytre faktorer gjør at det er vanskelig å kontrollere investeringen.
 Flyselskapene er ekstremt konjunktursensitive og har høye faste kostnader. De blir hardt rammet når oljeprisen øker, og er svært utsatt for valutaendringer. Inntektene får de som regel i lokal valuta, mens utgiftene er i dollar. Alt dette er utfordringer som ligger utenfor flyselskapenes kontroll og man er prisgitt markedssvingningene.
Tross dårlige tider har Braathens Aviation levert gode tall. For 2008 kunne selskapet vise til et resultat på imponerende 100 millioner svenske kroner, men til og med Braathen sliter i år.
 Vi merker helt klart at det er tøffere i år, og har iverksatt en rekke sparetiltak. Vi gjennomfører kostnadskutt på ti prosent, noe som tilsvarer rundt 200 millioner svenske kroner. Vi gjør disse tilpassningene for å forberede oss på nye konkurrenter. Forhandlingene med personalet er alt ferdige, og
vi har kommet til en enighet. Faktisk så er ikke avtalen så forskjellig fra det som SAS forsøker å få til med sine ansatt