En avgift som skal finansiere reiselivsrelaterte fellesgoder, kan samtidig svekke økonomien til organisasjonene som arbeider med markedsføring, besøksforvaltning og utvikling av reisemålene.
Dagens Næringsliv har innhentet uttalelser fra ledelsen i Strawberry, Scandic og Thon Hotels. Alle de tre hotellkjedene varsler at innføringen av kommunal overnattingsavgift kan få konsekvenser for deres økonomiske bidrag til reisemålsselskapene.
Strawberry har meldt seg ut i Tromsø
Hotellene som Strawberry driver i Tromsø, har allerede sagt opp medlemskapet i Visit Tromsø. Beslutningen er en direkte følge av at Tromsø kommune arbeider med å innføre overnattingsavgift fra 1. januar 2027.
Bjørn Arild Wisth, viseadministrerende direktør i Strawberry, sier til DN at avgiften endrer forutsetningene for selskapets finansiering av destinasjonsarbeidet.
«Dersom en kommune velger å innføre en slik avgift, er vårt utgangspunkt at dette blir hotellenes og gjestenes økonomiske bidrag til destinasjonsutviklingen», sier Wisth.
Tromsø kommune vedtok i juni en plan for besøksbidrag. Planen er sendt til Nærings og fiskeridepartementet og må godkjennes før kommunen kan kreve inn avgiften.
Kommunen begrunner innføringen med behovet for å finansiere fellesgoder og håndtere konsekvensene av den sterke veksten i reiselivet. Planen bygger blant annet på undersøkelser av hvordan turismen påvirker lokalsamfunnet, naturen og infrastrukturen.
Scandic og Thon vurderer kutt
Ifølge Dagens Næringsliv vurderer Scandic å redusere bidragene til reisemålsselskaper i kommuner som innfører besøksbidrag.
Norgessjef Asle Prestegard peker på at hotellene kan bli møtt med flere kostnadsøkninger samtidig. I tillegg til besøksbidraget viser han til usikkerheten rundt en mulig økning i merverdiavgiften for reiselivet.
Prestegard reagerer også på signaler om at enkelte kommuner kan redusere sine ordinære bevilgninger til reisemålsselskapene når inntektene fra overnattingsavgiften kommer på plass. Hans vurdering er at hotellene ikke både kan kreve inn avgiften fra gjestene og opprettholde dagens finansiering av reisemålsselskapene dersom kommunenes egne bidrag reduseres.
Thon Hotels vurderer samme grep, opplyser administrerende direktør Morten Thorvaldsen til DN. Han begrunner det med at den samlede økonomiske belastningen blir for høy.
Visit Tromsø frykter svekket gjennomføringsevne
Styreleder Øyvind Alapnes i Visit Tromsø sier til DN at organisasjonen må finne nye inntektskilder eller endre driften dersom hotellene trekker seg ut.
Han mener utmeldingene ikke bare reduserer finansieringen, men også svekker hotellenes deltakelse i samarbeidet om utfordringene og mulighetene som følger av turistveksten.
Reisemålsselskapene finansieres normalt gjennom en kombinasjon av offentlige tilskudd, medlemsbetaling og kommersielle samarbeid. Hotellene er mange steder blant de største private bidragsyterne. Dersom de største kjedene reduserer sin støtte, kan konsekvensene derfor bli betydelige også for øvrige medlemmer.
Lofoten kan bli neste område
Vågan kommune i Lofoten arbeider også med å innføre overnattingsavgift fra 1. januar 2027. Kommunen har sendt et forslag til lokal forskrift om besøksbidrag på høring.
Thon Hotels er en stor hotellaktør i Svolvær. En eventuell reduksjon i kjedens bidrag vil dermed kunne få direkte betydning for finansieringen av Visit Lofoten.
Reiselivssjef Line Samuelsen sier til DN at en utmelding fra de store hotellaktørene kan føre til at også mindre bedrifter stiller spørsmål ved hvorfor de skal fortsette å bidra. Hun frykter en dominoeffekt som kan svekke grunnlaget for det felles destinasjonsarbeidet.
Visit Lofoten har samtidig vært kritisk til hvordan besøksbidraget er utformet. I et høringsinnspill til Stortinget pekte selskapet blant annet på at avgiften kreves inn der gjestene overnatter, mens belastningen på natur og infrastruktur kan oppstå i andre deler av regionen.
Bekymring også i Stavanger
Omtrent 40 prosent av inntektene til Region Stavanger kommer ifølge DN fra reiselivsnæringen, hovedsakelig fra hotellene.
Stavanger har vedtatt at kommunen ønsker både overnattingsavgift og avgift fra cruisevirksomhet. Reiselivssjef Per Morten Haarr sier til DN at regionen trenger flere besøkende, og at Stavanger ikke har den belastningen fra turismen som loven i utgangspunktet er ment å håndtere.
Han advarer om at reisemålsselskapet kan miste en vesentlig del av finansieringen dersom hotellene trekker seg ut.
Avgiften skal finansiere fellesgoder
Lov om besøksbidrag trådte i kraft 1. juli 2026. Den gir kommuner med særlig stor belastning fra reiselivet mulighet til å innføre en frivillig overnattingsavgift.
Avgiften utgjør tre prosent av overnattingsprisen eksklusive merverdiavgift. Overnattingsstedet skal kreve inn beløpet fra gjesten og betale det til kommunen.
Kommunene må utarbeide en plan for hvordan inntektene skal brukes. Pengene skal gå til reiselivsrelaterte fellesgoder, og det berørte næringslivet skal få anledning til å komme med innspill. Planen må godkjennes av Nærings og fiskeridepartementet før innkrevingen kan starte.
Uttalelsene til DN viser dermed en mulig forskyvning i finansieringen av destinasjonsarbeidet: Kommunene kan få nye avgiftsinntekter, mens reisemålsselskapene risikerer lavere medlemsinntekter dersom hotellkjedene gjennomfører de varslede kuttene.
Kilder
Dagens Næringsliv, Reiselivsselskaper i spill – hotellene rømmer, august 2026
Tromsø kommune, Tromsø har vedtatt besøksbidrag: Skal sikre bærekraftig vekst i reiselivet, juni 2026
Lovdata, Lov om besøksbidrag, juni 2025
Lovdata, Forskrift om overnattingsavgift til kommunene, mai 2026