Kronikk av Kristin Krohn Devold, adm. dir. NHO Reiseliv.
Det siste året er det en sak som har preget reiselivsnorge mer enn noen andre. Forslaget om turistskatt, som først ble presentert i november i fjor, har skapt frustrasjon og fortvilelse i hele landet. Mange av våre medlemsbedrifter har engasjert seg. De har skrevet høringssvar, snakket med politikere og gått ut i media. På den måten har de bidratt til vi har fått en turistskatt som er mye bedre enn det opprinnelige forslaget.
Opprinnelig forslo regjeringen en overnattingsskatt på 5 prosent, som skulle gjelde all overnatting – men ikke cruise, og som kunne innføres i alle landets kommuner, uavhengig av om de hadde belastning fra turisme eller ikke.
Kun en håndfull kommuner
Den viktigste endringen er at det bare mulig å innføre turistskatt i områder med særlig stor belastning. Ikke i områder med litt belastning, ikke i områder der man ser noen turister ute på gata. Nei, det må være en betydelig mengde turister, og kommunene må kunne dokumentere det. Senterpartiet sier at det er snakk om en «håndfull kommuner». En håndfull – det vil si fem kommuner. Det er ikke veldig mange.
Jobben vår framover blir å sørge for at dette løftet holdes. Det er sikkert mange kommuner som vil prøve seg, og som tror de bare kan fyre løs nå. Men loven sier tydelig at det kan de ikke.
Bare deler av året
En annen viktig endring er at kommunene som får ja til å innføre turistskatt, kan velge å bare innføre skatten i månedene med faktisk press. 45 prosent av alle senger på norske hoteller står ledige til enhver tid ledig, og det vil være ganske tullete å innføre hotellskatt de månedene man sliter med å fylle hotellene. Det vil føre til at flere hoteller holder stengt utenfor sesong, noe som skaper færre helårsarbeidsplasser. Resultatet blir at færre nordmenn vil jobbe der, og at vi blir mer avhengig av utenlandsk arbeidskraft.
Må ha en plan
Det er også viktig at kommunen pålegges å lage en plan for hvordan pengene skal brukes. Det siste året har vi hørt mange kreative forslag om hvordan kommuner kunne tenkt seg å bruke turistskatt. Men hvis de sier det skal gå til fotballbane, vikingpark eller eldresenter, så får de ikke lov til det. Når kommunene først skal beskrive hva som gjør at de er særskilt utsatt for negative ringvirkninger av turismen, og så skal utarbeide en plan for bruk av pengene, er det jo logisk at planen skal prøve å bøte på det som beskrives som problemet. Hvis ikke blir det veldig rart.
I arbeidet med planen skal kommunen legge vekt på at berørt næringsliv skal bli hørt. Berørt næringsliv må bety de som faktisk skal betale skatten – altså hotellnæringen. De må få sitt å si om hva pengene skal brukes til på de håndfull stedene som skal få denne skatten.
Kan velge kun cruise
En annen viktig seier er at skatten gikk fra å gjelde all overnatting bortsett fra cruise til å inkludere cruise. Faktisk kan kommunene velge å kun cruiseavgift, dersom det er det som er problemet.
I byer som Stavanger, Ålesund og Bergen, der lokalbefolkningen opplever stor belastning fra cruise, men ingen belastning fra hotell, er dette en god idé. De halvtomme hotellene kan godt fylles opp uten at det plager lokalbefolkningen, og man kan få løst en del av utfordringene hvis man innfører cruiseavgift.
Løser ikke problemene
Det som er dumt, er at turistskatten som ble vedtatt, ikke løser de problemene vi ser enkelte steder. Nylig var noen kolleger fra NHO Reiseliv i Lofoten, et sted som trolig vil søke og få innvilget muligheten til et besøksbidrag. Taxituren tok dem forbi den ene etter den andre bobilen som sto parkert på veiskulderen: «Sånn står de hele sommeren, overalt. Og når sesongen er over ligger søppelet igjen på både møteplasser og busstopp. Merkelig at det er hotellgjestene som nå skal betale for det,» sa taxisjåføren. Det er vanskelig i være uenig i den vurderingen.
Næringsminister Myrseth har fått sin turistskatt. Den er ikke god, men den kunne vært mye verre. Og kampen er ikke over. NHO Reiseliv kommer til å fortsette å jobbe med dette. Det aller viktigste blir å sikre at løftet om at dette kun skal gjelde «en håndfull kommuner» holdes.