Bakgrunnen for saken er et brev konsernsjef Mats Jansson i SAS har sendt til de aktuelle statstrådene i Norge, Sverige og Danmark. Her advarer SAS mot et EU-direktiv som vil gi SAS et en årlig ekstrautgift på 2 milliarder svenske kroner.
 Jeg er dypt bekymret, skriver SAS-sjefen. Han konkluderer med at spørsmålet må løses globalt, ikke gjennom ensidige EU-krav.
 Vi risikerer et kaotisk og kostbart eksperiment, noe som flyindustrien ikke har råd til i dagens situasjon og som til slutt kan ende med handelskrig på ulike markeder, skriver Jansson.
Det handler om å inkludere luftfart i EUs generelle direktiv for auksjon med utslippskvoter. Så sent som i juni ble kvoteprisen satt til 15 prosent, men nå er det snakk om å gradvis øke til 100 prosent. Og det er dette SAS-sjefen nå tar til motmæle mot. Han reagerer på at Kommisjonen ikke har gjort noen analyse over hvilke effekter forslaget vil ha på miljøet og samfunnsøkonomien.
Frps Arne Sortevik ber samferdselsministeren om å engasjere seg i saken.
 En slik ekstrakostnad vil være et nakkeskudd mot en hardt presset flyindustri. Hvis vi ikke klarer å hindre at det nye EU-direktivet blir innført, så må vi svare med nasjonale tiltak. Jeg mener Norge da må vurdere å redusere landingsavgiftene på våre flyplasser, sier Sortevik. Han er glad for at samferdselsministeren langt på vei har hevdet at flyselskapene ikke er noen klimaversting, slik miljøbevegelsen til stadighet hevder. Miljøministrene i EU skal diskutere saken 20. og 21. oktober.
SAS-konsernets flyselskap fraktet i fjor rundt 31 millioner passasjerer. Hvis passasjerene må betale de ekstra klimakostnadene EU nå planlegger å pålegge flyselskapene, vil det bare utgjøre 130 kroner i ekstrautgift for hver tur-retur-reise. SAS har for øvrig satt seg som mål at miljøbelastningen skal halveres per passasjer innen 2020. De nordiske SAS-flyene slapp i fjor ut 4 millioner tonn CO2. (ANB)