Musikk, friluftsliv, fjellsport, mat og litteratur er blant temaene for de mange festivalene som arrangeres i landets kommuner. Arrangementene trekker publikum fra nær og fjern, og kan bidra til oppbygging av et godt omdømme. Likevel er det få kommuner som bruker festivalene for å profilere seg.
Rapporten tar for seg elleve festivaler av ulik størrelse og type over hele landet. I tillegg er det gjennomført 50 personlige intervjuer med sentrale personer for å finne ut hva som har overføringsverdi både til andre festivalkommuner og til stedsutvikling i vid forstand.
For passive
Undersøkelsene ble foretatt sommeren og høsten 2011. Rapporten konkluderer blant annet med at kommunene sjelden er aktive i utforming av festivalens innhold og profil, og heller ikke i mobilisering i forhold til frivillige eller det lokale næringsliv. Rollen som økonomisk bidragsyter varierer, men de fleste stedene er den beskjeden målt i prosent av festivalens totale budsjett.
 Kommunene bør langt mer aktivt benytte festivaldagene som en konkret anledning til å markedsføre stedet for bosetting, næringsetablering eller hyttebygging, samt muligheter knyttet til en større totalopplevelse rundt besøket. Kommunen bør kunne bruke festivalen til sine instrumentelle formål innen stedsutvikling, men ikke ha forventinger om at festivalen skal bidra til det samme. Selv om det i mindre lokalsamfunn kan sies at det er sammenfallende interesser i at bygda eller stedet oppfattes som et attraktivt sted, så bør avklaringen om slike rolleforventinger være tydelig, heter det i rapporten fra NIBR.
Her kan du lese mer om festival-rapporten.
Skrevet av Stein Arild Iglebæk 12.04.2012 klokken 20.45