– Et velfungerende flytilbud er viktig for folk og næringsliv i hele landet. Koronapandemien har ført til et dramatisk fall i antall flyreiser, og det er usikkert når situasjonen vil normalisere seg. Framover vil vi styrke arbeidet med å utvikle luftfarten i utslippsfri retning, sier Hareide.
I ny Nasjonal transportplan setter regjeringen av 4,9 milliarder kroner til flytting av Bodø lufthavn og bygging av ny lufthavn i Mo i Rana.
– En flytting av Bodø lufthavn vil frigjøre arealer og bidra til en positiv byutvikling. Regjeringen ønsker å legge til rette for oppstart av flyttingen i første del av planperioden i Nasjonalt transportplan og har derfor prioritert et tilskudd på 2,5 milliarder kroner til lufthavnutbyggingen, sier Hareide.
Finansieringen av den nye lufthavnen er lagt opp til å være tredelt mellom staten, Avinor og Bodø kommune. I tillegg er det satt av 350 millioner kroner for å dekke flyttekostnadene for redningshelikoptertjenesten og 274 millioner kroner for å sikre veiadkomst til den nye lufthavnen. Disse midlene kommer også i første del av planperioden.
– Den nye lufthavnen vil være nyskapende, og målet er at den skal ha mange innovative løsninger slik at Nye Bodø lufthavn vil bli et utstillingsvindu for fremtidsrettede løsninger som senere kan brukes på andre lufthavner, sier samferdselsministeren.
Ny lufthavn i Mo i Rana
En ny lufthavn i Mo i Rana vil gi en mer hensiktsmessig innflyging og muligheter for å lande og lette med større fly. Dette kan legge grunnlaget for et utvidet reisetilbud og destinasjonsutvikling i regionen.
– En ny flyplass på Helgeland er viktig for utviklingen av regionen. Vi har derfor vært tydelige på at denne flyplassen skal bygges, og at det skal skje i Mo i Rana, sier Hareide.
Avinor AS har utarbeidet et forprosjekt for den nye lufthavnen som viser en kostnad på 2,4 milliarder kroner. Regjeringen har prioritert et tilskudd på 1,8 milliarder kroner til prosjektet i første delen av planperioden, forutsatt et lokalt bidrag på 600 millioner kroner og en avtale om håndtering av eventuelle kostnadsendringer.
Null- og lavutslippsfly
Selv om utviklingen er i en tidlig fase, er det antatt at det blir kommersiell drift med null- og lavutslippsfly innen 2030. De første passasjerflyene vil ha et begrenset antall seter og en begrenset rekkevidde, men etter hvert vil vi få større fly med lengre rekkevidde.
– Regjeringen vil legge til rette for at luftfarten skal omstilles til lavutslippssamfunnet. Et fjellkledd og værhardt land som Norge, kan vær en god arena for å teste ut ny teknologi i luftfarten, sier Hareide.
Bruk av bærekraftig biodrivstoff er allerede et tiltak for å redusere utslipp i sektoren. Fra 2020 er det innført et omsetningskrav på 0,5 prosentavansert biodrivstoff til luftfart i Norge. Trolig er Norge først i verden med å etablere og håndheve et slikt omsetningskrav.