– Tiltak for å forbedre inntekter og redusere kostnader er fortsatt høyt prioritert i konsernet. Det er dialog med eier knyttet til tiltak som kan og bør gjennomføres for å sikre Avinor bærekraftige finansielle rammebetingelser, sier konsernsjef Abraham Foss.
Konsernets inntekter (justert for andre inntekter) i første halvår 2024 endte på 5 635 mill. kr, en økning på 6,4 prosent som følge av passasjerutviklingen. Konsernets driftskostnader (justert for andre kostnader) økte i samme periode med 3,5 prosent. Økte personalkostnader er hovedsakelig relatert til ordinært lønnsoppgjør, som har vært på nivå med utviklingen i frontfaget. Andre driftskostnader var relativt stabile sammenliknet med samme periode i 2023, til tross for en krevende vinterdrift i 2024.
– Vi er godt fornøyd med driften. Avinor arbeider langsiktig og kontinuerlig med å redusere kostnadene i den løpende driften. Samtidig er en høy andel av konsernets kostnadsbase relativt fast og nødvendig for å tilfredsstille kravene til sikker og stabil drift som forutsatt i samfunnsoppdraget. Inntektsutviklingen er fortsatt den største utfordringen, sier Abraham Foss.
Konsernet utstedte i mai obligasjoner for totalt 500 mill. euro (5,8 mrd. kr). Økt gjeld skal benyttes til å refinansiere gjeld som forfaller i 2025, samt delfinansiere pågående prosjekter.
Konsernet hadde for første halvår 2024 et resultat etter skatt på 51 mill. kr (minus 146 mill. kr. i første halvår 2023). Andre kvartal viste et overskudd på 427 mill. kr (overskudd på 190,7 mill. kr i andre kvartal i 2023). Sammenliknet med fjoråret har konsernet en positiv utvikling i underliggende driftsmargin, både fra økt driftsinntekt og lavere driftskostnad per passasjer, men grunnleggende er driftsmarginen for svak til å kunne gi nødvendig fremtidig avkastning på investert kapital. Dette henger sammen med konsernets finansielle rammebetingelser som i hovedsak omhandler manglende inntekter til å opprettholde daglig sikker og stabil drift, samfunnspålagte oppgaver og finansiere Avinors store investeringsprosjekter.
God drift og progresjon i store prosjekter
Mens første kvartal i 2024 var preget av vinterdrift, med krevende værforhold som medførte at enkelte lufthavner var stengt for lufttrafikk i kortere perioder, har andre kvartal vært preget av oppbygging mot sommersesongen for flyselskapene med høy aktivitet på lufthavnene. Driften i kvartalet har generelt vært god. Da Oslo lufthavn i begynnelsen av juli ble kåret til beste europeiske flyplass i kategorien 25-40 millioner passasjerer av bransjeorganisasjonen Airports Council International Europe (ACI Europe), ble blant annet lufthavnens evne til å levere god drift og punktlighet trukket fram.
De pågående teknologiprosjektene har hatt betydelig progresjon i løpet av kvartalet. Det samme gjelder de store byggeprosjektene, nye flyplasser i Bodø og i Mo i Rana, og nytt bagasjeanlegg på Oslo lufthavn.
Passasjervekst drevet av utlendinger
I første halvår 2024 reiste 24,3 millioner passasjerer via Avinor sine lufthavner, en økning på 4,6 prosent sammenliknet med samme periode i 2023. For andre kvartal var passasjerveksten 5,6 prosent.
Flyselskapenes sommerprogram går mellom 31. mars og 26. oktober og medfører økt antall flybevegelser og trafikkøkning i andre og tredje kvartal. Mye av trafikkveksten kommer som følge av økt utenlandsk passasjertrafikk til Norge, blant annet drevet av gunstig valutakurs for utlendinger på besøk i Norge. Nord-Norge, og i særlig grad, Tromsø, er en driver for økt trafikk fra utlandet. I løpet av 2023 og 2024 (inkl. vinterruter som starter opp) har det blitt åpnet 14 nye ruter til Tromsø fra ulike steder i Europa.
Sammenliknet med første halvår 2023 har passasjerveksten for utenlandstrafikk vært på 9,4 prosent, mens den for innenlandstrafikk har økt med 1,8 prosent. For andre kvartal er passasjerveksten for utenlandstrafikk 9,3 prosent, mens innenlandstrafikken hadde en nedgang på 2,7 prosent sammenlignet med samme kvartal i 2023.
Norge som internasjonal testarena for null- og lavutslipps luftfartøy
I arbeidet med Nasjonal transportplan 2025-2036 har Avinor kartlagt behovet for tilrettelegging av infrastruktur ved innfasing av null- og lavutslippsluftfartøy på lufthavnene. Regjeringen prioriterer i Nasjonal transportplan (NTP) 2025-2036 en ramme på 1 mrd. kr for å fremskynde omstillingen til null- og lavutslippsluftfart. For å styrke den faglige og regulatoriske tilretteleggingen, og utbygging av nødvendig infrastruktur ved lufthavnene, prioriteres det derfor økte ressurser til Luftfartstilsynet og Avinor som del av rammen.
I april inngikk Luftfartstilsynet og Avinor en samarbeidsavtale om etablering av Norge som internasjonal testarena med mål om å redusere barrierer for testing og demonstrasjon av null- og lavutslipps luftfartøy.