Vi har lagt et godt år bak oss, i hvert fall om vi ser landet og reiselivsnæringen under ett og forventningene til 2025 og 2026 er optimistiske. Folk vil fortsatt reise på ferie, men usikkerhetsfaktorer som økonomi, ekstremvær og den geopolitiske situasjonen kan påvirke både bestillinger og forbruk. Samtidig truer regjeringen med ekstra skatt på overnatting.
NHO Reiselivs medlemsundersøkelse for mars viser at flertallet av reiselivsbedriftene opplever markedssituasjonen som tilfredsstillende eller god, men det er store forskjeller mellom ulike bransjer og regioner.
Bookingsituasjonen er ifølge undersøkelsen stabil sammenlignet med fjoråret, hvor 6 av 10 reiselivsbedrifter sier at de har samme eller bedre nivå på utenlandsbookinger i år i forhold til 2024. Det er mest økning i utlandsbookinger i Troms, Finnmark og Vestland. Servering og uteliv opplever imidlertid krevende tider, og for utelivsbransjen er det ifølge NHO Reiseliv liten tro på at dette vil endre seg neste halvår.
Ser vi på utsiktene videre fremover, tilsier nasjonale og internasjonale prognoser, i følge Menon Economics at veksten mot 2030 vil bli sterkest blant lokalbefolkningen og utenlandske ferie- og fritidsturister. Reiselivsnæringens samlede omsetning forventes å vokse med 45 prosent fra 2019 og frem mot 2030, med sterkest vekst innenfor aktiviteter og kultur, etterfulgt av serveringstjenester. Eksporten forventes å vokse med 67 prosent fra 2019-nivå til 2030, som er noe over Regjeringens målsetting om nasjonal eksportvekst.
Så vil mange si, er dette realistisk? Det er vanskelig å si med sikkerhet hvordan utviklingen blir fremover, men Norge som reisemål tilfredsstiller stadig flere av de internasjonale reisetrendene. Ifølge Skift Research og Unpack ´25 stiller turistene stadig strengere klima og miljøkrav. Turistene foretrekker lengre opphold og spektakulære utendørs opplevelser slik som nordlys og midnattssol. En større andel reisende er opptatt av stillhet og ro i naturen, men med mulighet for avstikkere som ligger i nærheten av populære reisemål slik som Vesterålen. Samtidig fokuserer europeerne stadig mer på nærmarkeder og naturbaserte aktiviteter. Alt dette taler for at Norge bør kunne ta sin del av en fremtidig vekst, for en ting er sikket folk vil fortsatt reise på ferie.
Verdensbildet er imidlertid mer broket enn på mange år. Hva skjer med amerikanerne, vil de besøke Europa når presidenten og hans stab til stadighet rakker ned på oss Europeere? Og hva skjer med europeerne, vil vi reise til USA? Vil den geopolitiske situasjonen føre til en endring i reisemønstrene, og hvordan vil det innvirke på norsk reiselivsnæring?
Det er vanskelig å svare på, men tollmurer og påfølgende prisstigninger i USA, en svekket dollar og geopolitisk usikkerhet vil få følger for amerikanernes reiser til Europa og til Norge. Hvor store følger, det er det for tidlig å si noe om.
De viktigste markedene for norske destinasjoner vil fortsatt være nærmarkeder som Sverige, Danmark, Tyskland, Nederland og Storbritannia. Vi ser også en positiv utvikling fra Frankrike og vi venter at det etter hvert kommer flere reisende fra Asia, spesielt fra Kina. En reduksjon i besøkende fra USA vil imidlertid få følger for reiselivet. Dette er viktige gjester for norske reiselivsbedrifter. Amerikanske besøkende legger tradisjonelt igjen godt med penger i løpet av et norgesbesøk, ved at de i stor grad benytter kommersielle reiselivstjenester og de blir her lenge. Hele 10 døgn ifølge Innovasjon Norges Turistundersøkelse fra sommeren 2024.
Den «fantastiske veksten» vi kan lese om for reiselivet etter pandemien, har kommet godt med, men langt fra alle besøkende har vært like lønnsomme for reiselivet. En stor del av veksten har kommet innenfor de målgruppene som tradisjonelt sett legger igjen lite penger i reiselivsbedriftene. Det var imidlertid en positiv dreining i 2024, så vi får håpe at den dreiningen fortsetter.
Skal vi nyttiggjøre oss en fremtidig vekst, må dette skje ved flere betalingsvillige og lønnsomme besøkende. Skal vi lykkes med det, må vi bedre vår konkurranseevne gjennom konkurransedyktige rammebetingelser og økt innsats på bærekraftig utvikling, infrastruktur og internasjonal markedsføring. Og da kan vi ikke ilegge reiselivsbedriftene enda flere skatter og avgifter, slik som det foreslåtte besøksbidraget fra regjeringen.