Uansett hvem som vinner Stortingsvalget, gir det nye muligheter. Det gjelder alle parti. Ny regjeringsplattform skal utarbeides.
Reiselivet er en vekstnæring med stort potensial for verdiskaping, arbeidsplasser og lokal utvikling. Men for å lykkes i en tøff internasjonal konkurranse, trenger Norge en langt tydeligere og mer helhetlig reiselivspolitikk.
Dagens reiselivspolitikk er fragmentert og treng oppgradering.
Momsregelverket er et godt eksempel: Reiselivet drukner i kompliserte og konkurransehemmende regler. Virke og PwC har foreslått en forenkling for turoperatører gjennom TOMO-modellen, der hele pakkereisen behandles som én samlet avgiftspliktig tjeneste. Og innføring av en hovedytelseslære for hotellnæringen – der samlet overnatting og frokost behandles som én tjeneste. Dette vil redusere behovet for satssplitt, forenkle rapportering og gi norske aktører et mer konkurransenøytralt utgangspunkt.
Reisegarantiordningen har ligget brakk altfor lenge. Den binder opp enorm kapital og skaper usikkerhet for aktørene. Virke har gjentatte ganger påpekt svakheter ved dagens modell, og det er på høy tid med en ny kollektiv ordning som gir trygghet og rettssikkerhet – uten å hemme likviditeten i bransjen.
Besøksbidraget – eller turistskatten – er et skritt i riktig retning, men må utvides. Cruisevirksomhet skal inkluderes, men bobil, camping og telt er fortsatt utelatt. Dette svekker treffsikkerheten og legitimiteten. Virke har foreslått pilotprosjekter og en bredere modell som sikrer likebehandling og lokal verdiskaping
Korttidsutleie via plattformer som Airbnb har økt presset på boligmarkedet og svekket oversikten over reiselivsstrukturen. Stortinget har bedt regjeringen utrede hjemler for at kommuner skal kunne forby korttidsutleie i hele eller deler av kommunen. Det skal også vurderes hvordan borettslag og sameier bedre kan håndheve egne regler. Dette er viktig.
Registrerte overnattingssteder gir bedre mulighet for tilrettelegging. Uregulert overnatting gjør besøksforvaltning krevende. Dette er også reiselivspolitikk – og det krever samspill mellom nasjonale og lokale myndigheter.
Cruisestrategi med nasjonal styring. Lokale initiativ er viktige, men må støttes av nasjonale rammer for bærekraft, verdiskaping og regulering. Uten en klar nasjonal strategi risikerer vi at cruiseturismen utvikler seg i ulike retninger, uten felles mål eller ansvar, og skaper store utfordringer og konkurransevridning.
OTA-utfordringene er velkjente. Prisparitetsklausuler begrenser hotellenes frihet og gir OTAene uforholdsmessig makt. Virke har tatt til orde for forbud mot slike klausuler, i tråd med Hurdalsplattformen. Det handler om å sikre rettferdig konkurranse og gi norske aktører mulighet til å utvikle egne salgsflater og relasjoner til kundene.
Samferdsel er en kritisk faktor. Stengte togstrekninger, som på Nordlandsbanen, rammer reiselivet direkte. Den tragiske ulykken ved Bjerka og påfølgende stenging har ført til innstilte nattog, manglende lokomotiver og usikkerhet rundt billettsalg. Tyske turoperatører har måttet kansellere turer, og Visit Norway har måttet informere om at togtrafikken er midlertidig innstilt. Dette svekker Norges omdømme som reisemål og viser hvor sårbar infrastrukturen er.
Innovasjon Norge må videreutvikles som reiselivets viktigste verktøy for internasjonal markedsføring og eksport. Reduserte overføringer til markedsføring truer Norges posisjon som reisemål. Eksportsatsingen må styrkes og forankres i næringen.
Virke har levert en rekke innspill og dokumenter som viser vei. Nå må politikerne lytte. Reiselivet trenger en politikk som er samordnet, fremtidsrettet og rettferdig – og som ser reiselivet som det det er: en strategisk viktig næring for framtidens Norge.