Dette gjøres i flere andre land, og er med på å gi et bedre tilbud til de besøkende, mener Flagstad. Turistskatten trengs for å finansiere enkelte goder turister vil ha, men som de vil nyte gratis. Flott preparerte skiløyper på fjellet er et eksempel. Turister vil heller ikke betale billett til merkede skogstier, ballplasser, benker på torvet og informasjonskontor. Men dette er tiltak som trengs for at reiselivsnæringen skal fungere på et sted, og noen må betale for dem. Dette gir hodepine for reiselivsnæring og reiselivskommuner som må finansiere de gratis gledene.
I det kontinentale Europa betaler man ofte en avgift (kurtax)på en eller to euro per døgn i forbindelse med for eksempel hotelloppholdet. Dette er en turistavgift som går til å dekke skiløyper og mye annet.
I Norge har vi ikke en slik avgift. Men i de senere år er det gjort solide utredninger om hvem som skal betale turistavgift, hva den skal brukes til og hvordan den skal administreres. Det er i de tunge reiselivskommunene at finansieringsbehovet for fellesgodene merkes mest og dermed er også behovet for avgiften største der.
Turistavgifter gir mulighet til pålitelig finansiering av fellesgoder med høy kvalitet – og ikke minst kan avgiften heve produktiviteten i bedriftene ved blant annet å gi muligheter for sesongforlengelse – reiselivsnæringens viktigste utfordring.
For mer info: BI.no. En mer omfattende artikkel ble dessuten publisert som hovedinnlegg i Aftenposten Økonomidebatt i går
Trending
- Clarion Hotel Bergen Airport utvider med 104 rom
- Del din erfaring – og bli med i konkurransen om et PremiumCruise
- EUs AI-lov gjelder nå i EU: Dette betyr reglene for reiselivet
- Kambodsja vil betale halvparten av flyselskapenes markedsføring
- Brussels Airlines åpner vinterrute til Evenes
- Fotball-VM klarte ikke å snu nedgangen i flyankomster til USA
- TUI peker på AI som viktig bidrag til kostnadskutt
- airBaltic kutter flåten med en tredel og samler satsingen rundt Riga