I tillegg reiser rundt 40 000 solhungrige nordmenn på pakkereiser til sydligere strøk. Av disse bestiller rundt 30 000 rene charterpakker, og som så mange år før er Kanariøyene mest populært. 25,1 prosent av de som skal ha vinterferie, sier de vil reise utenlands, det vil si rundt 600 000 nordmenn.
Andelen som svarer at de ikke vet er på 14,8 prosent, mot 12 prosent i 2013. 17 prosent av oss blir hjemme, 9 prosent besøker familie og venner, mens 8 prosent av oss velger å reise på hotell, til campingvogna eller til en hyttegrend.
– Det er naturlig at signalene om noe større usikkerhet i den økonomiske situasjonen fører til at flere avventer situasjonen før feriene bestemmes, sier direktør for Virke Reise utland, Rolf Forsdahl, ifølge en pressemelding fra Virke.
Uansett hvilke motiver som oppgis for de forskjellige feriene, er det tydelig at de aller fleste vil ha en kombinasjon av rekreasjon, sosialt/familiært samvær og “gøy”. 60 prosent sier at samvær med familie og venner er viktigst i vinterferien.
– Mange har nok store planer for hva de vil gjøre i ferien sin, men når alt kommer til alt så vil nok de aller fleste bruke dagene akkurat slik som de har lyst til der og da. Og det er jo det som er hovedtanken bak det å ha ferie, sier Forsdahl.
I tillegg til de som reiser til Syden vil også mange bruke hele eller deler av vinterferien sin på storbyferie.
– Shoppingmotivet er nok ikke så framtredende i januar/februar, men kultur, mat og drikke og ren rekreasjon gjelder også i disse månedene, sier Forsdahl.
– Norge er størst som feriemål i både vinterferien og påskeferien. Vi sprer oss på hytter, besøker familie og venner eller bor på hotell. Av disse ferieformene er hytta klart størst, med 29 prosent i vinterferien og 52 prosent i påsken, sier direktør for Virke Reise Norge, Hilde Charlotte Solheim.
Nordmenns ferieforbruk knyttet til besøk på hytta er av stor betydning for norske lokalsamfunn. Vi bruker 6,5 milliarder kroner på varer og tjenester knyttet til hyttebesøk.
– Flest penger, 37 prosent, legger vi igjen på dagligvarer, men vi bruker også mye på underholdning og serveringstjenester. Dette representerer en betydelig omsetning i mange lokalsamfunn, sier Solheim.