– Momsøkningen kommer som et sjokk for reiselivsnæringen. Det var ikke en del av skatteforliket på Stortinget våren 2016, og bedriftene har stolt på at regjeringen, i motsetning til hva opposisjonen har varslet, vil senke skattene for næringslivet, ikke øke dem, sier administrerende direktør Kristin Krohn Devold i NHO Reiseliv.
Hun sier momsøkningen i praksis vil føre til dyrere hotellrom, som igjen vil svekke norsk reiselivs konkurranseevne.
– Her straffer regjeringen en næring som har skapt arbeidsplasser, og som allerede har presset lønnsomhet. Dette vil ramme bedriftseiere og arbeidsplasser i distriktene hardest. Momsøkningen er uventet og trist for en næring som har jobbet så hardt.
At selskapsskatten reduseres ytterligere, fra 24 til 23 prosent, er i tråd med skatteforliket. Men, sier Krohn Devold:
– For bedrifter med begrenset overskudd, og som muligens går med underskudd, vil avgiftsøkningen fra ti til tolv prosent ramme betydelig tøffere enn fordelen med overskuddslettelsen på ett prosentpoeng. Næringsministeren som reiselivsminister har blitt budsjettaper, sier Krohn Devold.
I Virke er man enig i denne vurderingen:
– Dette vil særlig ramme reiselivs- og kulturvirksomheters konkurranseevne, delvis ved at prisene går opp og delvis ved at marginene skvises. Distrikthoteller kan bli særlig rammet, sier Vibeke Hammer Madsen, administrerende direktør i Virke.
– Verdiøkningen på bygg og eiendom har gitt distrikthotell økt formuesskatt – til tross for verdsettelsesrabatten i statsbudsjettet.
– Den foreslåtte momsøkningen vil få dramatiske konsekvenser for reiselivet. Det er helt uforståelig at regjeringen påfører reiselivsnæringen en slik ekstra belastning. Momsøkningen vil ramme mangfoldet i reiselivet og ikke minst slå hardt ut for dem som driver hoteller og opplevelsesselskaper i Distrikts-Norge, sier direktør Per-Arne Tuftin i Norsk Reiseliv.
– Norge har hatt en fin vekst av internasjonale turister de siste årene, med en utflating i år. For å sikre en fortsatt bærekraftig vekst i et stadig tøffere internasjonalt reiselivsmarked og for å styrke markedsmulighetene for norske reiselivsaktører, mener vi at bevilgningen til Innovasjon Norges reiselivssatsing må økes. Midlene må tilpasses og brukes sammen med næringen til operative markedstiltak og tilrettelegging for salg.
– Vi er skuffet over at det ikke satses mer på næringsrettet forskning i og om reiselivet, og vi mener at det må en mye sterkere satsing til for å sikre bredden av aktører i reiselivet digital kompetanse og ikke minst muligheten til å implementere digitale løsninger, avslutter Tuftin.
FAKTA OM NORSK REISELIV
- Fra 2015 til 2016 var reiseliv den næringen som hadde størst prosentvis sysselsettingsvekst i privat sektor i Norge.
- Reiselivet sysselsetter 160.000 årsverk.
- Reiseliv er en særlig viktig sysselsetter for unge og mennesker med utenlandsk bakgrunn.
- 33 prosent av de ansatte i overnatting og servering er under 24 år.
- 41 prosent av de ansatte i overnatting og servering har utenlandsk bakgrunn.
- Mer enn ett av tre hoteller går med underskudd
(Kilder: SSBs arbeidskraftundersøkelse 2016, SSBs sysselsettingstall registerbasert 2016, SSBs nasjonalregnskap og Horwath-rapporten fra 2016)