– Vi er omgitt av arkitektur hele tiden, nesten uansett hvor vi befinner oss. God arkitektur, om det er bygninger, interiør eller landskap, skaper bedre lokalsamfunn hvor folk vil bo og leve livene sine. Dette er noe regjeringen ønsker å se mere av, sier kommunal- og distriktsminister Erling Sande (Sp).
– Med DOGA-merket ønsker vi å løfte fram de aller beste eksemplene på samfunnsnyttig, bærekraftig og inkluderende arkitektur. Selv om årets mottakere er svært ulike, viser de alle hvordan god arkitektur skaper bedre løsninger for både mennesker og samfunn, sier Tor Inge Hjemdal, administrerende direktør i DOGA.
Nye Langøyene: Gjenskapte badeidyllen i Oslofjorden
Byens politikere ville stoppe forurensingen og gjenskape Langøyene som badeidyll. Saken havnet på Eiendoms- og byfornyelsesetatens bord, som etter en anbudskonkurranse engasjerte Veidekke som totalentreprenør. Arkitekter og landskapsarkitekter fra Asplan Viak ble videre engasjert av Veidekke.
– Målet var å rydde opp i tidligere tiders synder, samtidig som det var helt avgjørende at Langøyene etter endt miljøtiltak fortsatt skulle være en perle i Oslofjorden. Vi ønsket å gi øya et løft, og samtidig sørge for at de nye fasilitetene harmonerer med naturen. Derfor er det også en stor anerkjennelse for oss å motta DOGA-merket, sier etatsdirektør Eskil Bråten.
Asplan Viak gjennomførte en grundig analyse av området, før de tegnet ut den nye badeperlen. Det ble lagt ned en stor innsats for å stoppe spredningen av miljøgifter, og for å beskytte rødlistede arter og sårbar vegetasjon.
– Deponiet måtte tildekkes både på land og i sjø. Alle eksisterende bygg og anlegg måtte rives og erstattes i henhold til dagens krav. Det ble også bygd ny infrastruktur i toppdekket over deponiet som kobler bygningene til offentlig vann og avløp samt gir bedre strømforsyning, sier Bråten.
Tverrfaglig suksesshistorie
Resultatet er et flunkende nytt kaianlegg med paviljong, gangveier, strandpromenade, sitteamfi, kiosk, dusj og toaletter for badegjestene. Her er også et eget badeanlegg tilpasset besøkende med funksjonsnedsettelser, mens en bølgebryter også kan brukes som badebrygge. Et spesialdesignet dekke forsegler det gamle deponiet og sikrer nødvendig ventilasjon av gasser fra avfallet.
– Dette har virkelig vært et stykke nybrottsarbeid. Vi har møtt flere utfordringer underveis i prosjektet, blant annet knyttet til å sørge for stabile masser og hindre utlekking i sjøen. Tett og god dialog mellom de ulike fagdisipliner var avgjørende for gode løsninger, også når det gjelder uforutsette hendelser underveis, sier prosjekteier Steinar Sidselrud.
Nye Langøyene ble overlevert til Bymiljøetaten, og våren 2022 ble øya igjen åpnet opp for publikum, denne gangen som en universelt utformet destinasjon for alle. Den nygamle badeperlen har raskt blitt populær blant byens befolkning. Samtidig viser nye målinger at utslipp fra deponiet er redusert til et minimum.
Badeglede og naturvern
Juryen kaller prosjektet et kinderegg innen landskapsrestaurering, der vi både får badeglede, naturvern og mindre forurensing.
«Dette landskapsprosjektet viser hvor vellykket det kan bli når enkelhet får være rettesnor for formgivningen. Kombinert med robuste og ujålete materialer gir dette et vakkert, attraktivt og inkluderende landskap. Vi håper å se flere slike restaureringsprosjekter som tilbakestiller naturen og legger til rette for rekreasjon på plasser som tidligere har vært dominert av industri og avfall,» lyder jurykjennelsen.
De seks arkitekturprosjektene som mottar DOGA-merket i år er Nye Langøyene, Delta, HasleTre, Haukeland underjordiske holdeplass, Nordtvet gård barnehage og Asak FLYT.
