Mens internasjonale cruiserederier er gitt inntil 75 prosent rabatt, avkreves Hurtigruten 2×24 timers kaileie hver dag for å ligge til kai i Bodø havn. Gjennom en forhandlingsboikott organisert av havneforeningene har 24 kommunale havner sikret videreføring av 48-timersprinsippet overfor Hurtigruten.
– Lagmannsrettens dom inneholder flere alvorlige feil og gir vidtrekkende negative konsekvenser om den blir stående. Vi mener sakens prinsipielle sider egner seg godt for Høyesteretts vurderinger, og anker derfor saken, sier prosjektleder Stein Lillebo i Hurtigruten AS.
Hurtigruten har de siste tre årene tatt til orde for en opprydding i havnenes prisprinsipper og faktureringspraksis. Gjennom flere rettsrunder og tilsyn har Hurtigruten fått støtte for sin bekymring.
Dagens havnelov fra 2010 skulle gi økt konkurranse og effektive havner med lavere priser til brukerne. Utviklingen har gått i motsatt retning med intensivert prissamarbeid mellom havner, og urimelig høy prisvekst som konsekvens.
Hålogaland lagmannsrett snudde i april overraskende dommen fra Salten tingrett hvor Bodø havn ble dømt for å ha misbrukt sin myndighet gjennom å kreve usaklige, vilkårlige og urimelige priser overfor Hurtigruten.
– Dette handler om hvor langt offentlige foretak, med tilnærmet monopol på kritiske tjenester, kan tvinge prisene opp overfor kundene. Det handler om usaklig forskjellsbehandling, myndighetsmisbruk og hvor langt offentlige havner kan gå i sitt samarbeid med andre havner for å holde prisene høye, og unngå konkurranse, sier Lillebo.
Gjennom rettssaken mot Bodø havn avdekket Hurtigruten at havnen bruker betydelige summer på omfattende og dyre cruiseinvesteringer. Dette er investeringer som også belastes kystflåten. I perioden saken gjelder har Hurtigruten betalt dobbel kaileie hver dag hele året, mens Bodø havn har gitt inntil 75 prosent rabatt til internasjonale cruiserederier.
Hurtigruten ber i anken Høyesterett vurdere noen helt prinsipielle spørsmål for å sikre et forutsigbart system der havnelovens intensjon oppfylles. Sjøfarten, og da særlig rutegående skip, trenger beskyttelse mot prissamarbeidet, mot vilkårlig prisfastsettelse og urimelige prisvilkår i kommunale monopolhavner.
– Lagmannsrettens dom vil få store konsekvenser for hele næringen. Den gir havnene tilnærmet full frihet til konkurransebegrensende prissamarbeid, usaklig forskjellsbehandling og vilkårlig prisfastsettelse i strid med god forvaltningsskikk. Det kan ikke Hurtigruten, eller norsk maritim næring, akseptere, sier Lillebo.
NHO Sjøfart støtter Hurtigrutens anke.
– Dommen betyr i realiteten at havnene kan samarbeide om å utestenge noen rederier fra prisforhandlinger. Skip med faste anløpshavner blir tvunget til å akseptere priser diktert av havnene. Dette kan sjøtransporten vanskelig leve med, sier administrerende direktør Frode Sund i NHO Sjøfart.