Nederland vil åpne Lelystad Airport i 2027

Den nye regjeringskoalisjonen i Nederland har besluttet å åpne Lelystad Airport for kommersielle passasjerflyvninger, med ferie- og fritidsruter som første prioritet. Både flyplassoperatøren og Lelystad Airport selv omtaler dette som en avklaring etter mange år med politisk usikkerhet, og peker på 2027 som mål for å ta imot de første passasjerene.

Royal Schiphol Group beskriver koalisjonsavtalen som et steg mot et mer framtidsrettet luftfartssystem, der åpning av Lelystad inngår som et virkemiddel for å holde Nederland tilgjengelig, samtidig som myndighetene ønsker å styre mer etter mål for støy og miljø. Lelystad Airport omtaler på sin side beslutningen som et tydelig signal etter mer enn ti år med debatt, og skriver at ambisjonen er å åpne dørene i 2027 og starte med nettopp ferieflyvninger.

Koalisjonsavtalen legger samtidig inn et viktig forbehold, nemlig at åpningen må skje innenfor lovkrav og nødvendige tillatelser. I omtalen i Nederland er natur- og miljøtillatelse trukket frem som en sentral terskel som må være på plass før rutetrafikk kan starte.

Moderat oppstart, tydelig avlastningsrolle

Signalene fra koalisjonen som er gjengitt i både flyplass og bransjekilder peker mot en forsiktig start. Det har vært omtalt en innledende ramme på 10.000 flybevegelser årlig. Det er lavt sammenlignet med hovedflyplassens totalvolum, og peker mot en tydelig rolle som avlastningsflyplass for fritidssegmentet, ikke som en ny stor hub.

Lelystad Airport løfter også frem at en slik oppstart forutsetter praktisk klargjøring av passasjerfunksjoner. I nederlandske medier pekes det blant annet på behovet for bemanning og kapasitet innen bagasjehåndtering, grense og sikkerhetsfunksjoner i tillegg til terminalberedskap.

Presset på Schiphol, kapasitet, støy og restriksjoner

At regjeringen igjen løfter Lelystad frem, henger tett sammen med rammevilkårene ved Schiphol. Hovedflyplassen har i flere år vært preget av svært høyt slot-press, samtidig som politiske myndigheter har varslet støytiltak som direkte påvirker kapasitet.

Et konkret eksempel er arbeidet med å redusere den årlige kapasitetsrammen ved Schiphol fra tidligere nivåer og ned mot 478.000 bevegelser, som et støyreduserende tiltak. EU-kommisjonen har behandlet den nederlandske støyplanen og omtaler tiltak som inkluderer både årlig tak på bevegelser og reduksjon i nattflyvninger. Schiphol har også selv publisert informasjon om at myndighetene ønsker færre flyvninger og hva dette betyr i praksis.

For flyselskapene gir dette en mer krevende planleggingshorisont, fordi endringer i kapasitet og nattregimer slår direkte inn i rutenett, tilknytninger og muligheten til å håndtere uregelmessigheter. I et slikt bilde fremstår Lelystad som et politisk og operasjonelt grep for å flytte deler av mindre tidssensitiv trafikk ut av den mest pressede infrastrukturen, samtidig som Schiphol i større grad skal ivareta knutepunktfunksjonen innen strammere rammer.

Noen forutsetninger for suksessfull avlastning

Det gjenstår noen forutsetninger for at Lelystad skal kunne bli en reell avlastning:

nødvendige tillatelser, særlig på miljø og natur, blir endelig avklart uten nye runder med forsinkelser.
at passasjerinfrastruktur, bemanning og myndighetsfunksjoner bygges ut i takt med planlagt oppstart.
at markedet, flyselskapene og turoperatørene vurderer tilgjengelighet og logistikk som god nok til at Lelystad oppleves som et attraktivt alternativ for ferieprodukter, ikke bare en politisk løsning på papiret.