I sin bacheloroppgave i reiseliv ved Høgskolen i Lillehammer, for øvrig honorert med karakteren A, har Michael Adams tatt for seg såkalte boutiquehoteller som av mange også går under betegnelsen design- eller livsstilshoteller. Hans hypotese var at norske forretningsreisende endelig er klare for boutiquehoteller, blant annet basert på veksten i utlandet og nordmenns økende interesse for design.
– Konklusjonen må være at det er de ikke. Det er fortsatt stor uvitenhet om begrepet, og det er relativt få som identifiserer seg med dette universet. Over halvparten av utvalget mitt sa det er viktig å føle seg som hjemme på et hotell, altså et relativt konservativt utsagn. Men litt under halvparten mente også at et hotell bør være synonymt med opplevelser, og det passer bedre med boutiquehotellenes krav til stil, design og opplevelser, sier Michael Adams.
Konservativ hotellbransje
Det finnes ingen entydig definisjon av boutiquehoteller, men de fleste kan enes om at dette er hoteller med stor vekt på design, gjerne individuelt utformede, men ikke så mange rom, unike, personlig service og gjerne privateid.
I USA utgjør boutiquehotellene om lag én prosent av romkapasiteten, men står allikevel for tre prosent av de totale inntektene fra hotellbransjen. En undersøkelse fra PriceWaterhousCoopers viser at boutiquehotellene i Storbritannia oppnår vesentlig høyere inntekt per tilgjengelig rom (revpar) enn bransjesnittet. I undersøkelsen anslås antallet slike hoteller i Europa til 101 i 2003, og man regner med at det innen 2008 vil være 160 boutiquehoteller i Europa.
I Norge har Michael Adams bare funnet fire hoteller som kan klassifiseres som boutique, alle i Oslo: Bastion, Noble House, Gabelshus og Savoy.
– På spørsmål om hotellene selv ville valgt å være boutique var det ikke noen klar positiv tendens. Dette kan både skyldes retningslinjer fra kjedene og at hotelleierne ikke har noen gode forbilder her i landet, mener Adams som har vært i kontakt med 18 hoteller, 14 i kjede og fire frittstående.
Da Morten Mørch åpnet Hotel Bastion i 1996 ble det markedsført som Norges første boutiquehotell. Senere er den profilen tonet ned, ikke minst etter at hotellet ble med i Choice-kjeden i fjor. Nå brukes boutique-begrepet ikke mange andre steder enn på hotellets nettsider. Heller ingen andre hoteller markedsfører seg aktivt som boutiquehoteller her til lands.
– Hotellfolkets lunkne interesse for boutiquehoteller må også forstås på bakgrunn av at kjedetilhørigheten i de store byene gjerne er 80 prosent. Men det betyr igjen at frittstående hoteller har en stor mulighet til å skille seg ut, poengterer Adams.
Umodent marked
Adams har også spurt 124 privatpersoner og 80 forretningsreisende i undersøkelsen sin. 55 prosent i det første utvalget, spurt i egenskap av fritidsreisende, la liten eller ingen vekt på designfaktorer. Og hele 73 prosent av utvalget svarte at de ikke hadde hørt om begrepet boutiquehoteller. Da er det heller ikke rart at kun tre prosent kjente til noen norske boutiquehoteller. Kunnskapen blant de forretningsreisende var om lag like liten.
– Grunnen til den marginale kjennskapen til norske boutiquehoteller er nok lite medieeksponering og at det finnes flere ord for det samme konseptet. Jeg mener vi trenger et boutiquetilbud som vekker oppsikt i Norge og internasjonalt. Slike hoteller passer inn i den nye opplevelsesøkonomien, mener Michael Adams.
FAKTA: Boutique-hoteller
– Kan defineres som “A relatively new designation of hotel accommodation, usually small in scale, privately owned and managed, with the emphasis on high quality personal service, comfort, décor and design, often operated in a distinctive restored building” (S. Medlik 2003).
– Internasjonalt vokser antallet boutiquehoteller raskt, og de kan også vise til høyere inntekter enn bransjesnittet.
– Michael Adams har bare funnet fire norske boutiquehoteller, alle i Oslo: Bastion, Noble House, Gabelshus, Savoy