Det har vært skrevet mye de siste dagene om EFTAs overvåkingsorgan, ESA, som nå innleder en formell undersøkelse av Norges deltakelse i redningen av SAS i fjor. EU-kommisjonen skal se på Sveriges og Danmarks deltakelse. Uenigheten ligger i garantien til den kassakreditten SAS fikk på 3,5 milliarder svenske kroner, der de tre skandinaviske landenes myndigheter garanterte for halvparten.
– Jeg tviler på om dette blir noe stort problem for SAS. Men det kommer helt an på hvor lang tid det vil ta å behandle denne saken. Jeg tror de kunne ha klart seg uten disse garantiene i dag fordi de under omstillingsprosessen gjorde alt bankene ba om, forteller førsteamanuensis Espen Andersen på BI til E24.no..
Det var seks lavkostselskaper, sannsynligvis med Norwegian i spissen, som har klaget inn SAS for EU. Både ESA og Kommisjonen sier de tviler på at en såkalt kredittfasilitet til SAS ble gitt på markedsvilkår.
– Kassakreditten er fortsatt en del av den finansielle beredskapen, men SAS har ikke hatt behov for å benytte seg av denne ennå, sier informasjonssjef Knut Morten Johansen i SAS Norge til NTB.
Etter Widerøe-salget og positive effekter ac SAS nye strategiplan er gjelden redusert til rundt 2 milliarder svenske kroner. Espen Andersen presiserer at kreditt er spesielt viktig for flyselskap, siden de opererer med små marginer og gjør nesten alle innkjøp på kreditt.
– Det er fortsatt litt uklart om faren er helt over for SAS, selv om de kuttet kostnadsnivået betraktelig. Spørsmålet er ikke om sparepakken i fjor var stor nok, men om den kom i tide, sier han.