En pågående konflikt mellom Amazon og AI selskapet Perplexity løfter et spørsmål som også reiselivsbransjen må forholde seg til: Hvor langt kan en AI agent gå i å søke, sammenligne og gjennomføre kjøp eller booking på vegne av en bruker, når handlingene skjer inne på andre aktørers nettsider og i innloggede kundekontoer.
Amazon har saksøkt Perplexity i US District Court for Northern District of California. Kjernen i søksmålet er påstander om vedvarende, skjult og uautorisert tilgang til Amazons systemer og private kundekontoer, knyttet til Perplexitys nettleser Comet og det Amazon omtaler som agentisk funksjonalitet.
Hva Amazon og Perplexity sier
I klagen skriver Amazon at saken ikke handler om å stoppe innovasjon, men om uautorisert tilgang og omgåelse av tekniske sperrer. Amazon hevder også at en automatisert løsning ble presentert som ordinær menneskelig bruk, og at dette ga tilgang til innhold og funksjoner i private kundekontoer uten Amazons samtykke.
Amazon viser videre til at de har kontaktet Perplexity flere ganger og bedt selskapet stanse, og at det til slutt ble sendt et formelt krav om å opphøre, datert 31. oktober 2025.
Perplexity avviser anklagene og har omtalt Amazons linje som et forsøk på å stanse nye måter å bruke nettet på. Selskapet argumenterer for at brukere bør kunne velge egne assistenter som hjelper dem med oppgaver, også på store plattformer.
Hva betyr AI agent i denne sammenhengen
En AI agent er i praksis et verktøy som ikke bare svarer med tekst, men som kan utføre handlinger i en nettleser. Det kan være å navigere mellom sider, klikke, fylle ut felter og i noen tilfeller fullføre et kjøp eller en bestilling. I klagen beskriver Amazon denne typen løsning som en teknologi som kan gjennomføre flertrinns oppgaver med begrenset menneskelig input.
Det er denne overgangen fra informasjon til handling som gjør saken prinsipielt interessant, også for reiselivets digitale økosystem.
Hvorfor dette angår reiseliv
Reiseliv er en av bransjene der søk og kjøp tradisjonelt har vært sterkt preget av mellomledd. Det gjelder alt fra metasearch til nettbaserte reisebyråer, og videre til leverandørenes egne kanaler. Når en AI agent kan gjøre sammenligning og deretter gå videre til å gjennomføre booking på tvers av nettsteder, utfordres etablerte modeller for distribusjon, trafikk, attribusjon og kontroll med kundeopplevelsen.
I praksis kan dette berøre to sentrale interesser som ofte står i spenning.
Den første er brukerens ønske om friksjonsfri sammenligning og bestilling.
Den andre er plattformenes og leverandørenes behov for sikkerhet, etterlevelse av vilkår, kontroll med kundereisen og kontroll med hvilken automatisert trafikk som får operere i innloggede miljøer.
Reuters beskriver tvisten nettopp som en konflikt om agentisk handel, der Amazon mener automatiseringen har skjedd skjult og uten autorisasjon, mens Perplexity mener Amazon forsøker å beskytte en etablert posisjon.
Metasearch og OTAer, derfor er de relevante i denne saken
Hvis AI agenter i økende grad kan gjøre jobben fra søk til bestilling på vegne av brukeren, treffer det selve motorrommet i digital reisedistribusjon. Det handler om hvem som kontrollerer sammenligningsøyeblikket, hvem som eier trafikken, og hvem som faktisk gjennomfører transaksjonen. I reiseliv er dette tradisjonelt dominert av to typer mellomledd, metasearch og nettbaserte reisebyråer, ofte omtalt som OTAer.
Metasearch er tjenester som samler inn priser og tilgjengelighet fra mange aktører og viser dem samlet, slik at brukeren kan sammenligne før de går videre til bestilling. Eksempler er Skyscanner, KAYAK og i Norge FINN Reise. KAYAK beskriver sin modell som at et søk skanner priser på mange reisesider og samler dem på ett sted før brukeren velger hvor det bestilles. FINN Reise forklarer at de ikke er et reisebyrå, men en søkemotor som sammenligner tilbud fra ulike leverandører.
OTAer er derimot salgsaktører som normalt tar brukeren hele veien fra søk og sammenligning til bestilling og betaling i egen kanal. I praksis betyr det at OTAen ikke bare påvirker valget, men også gjennomfører transaksjonen og ofte håndterer endringer, kundeservice og tilleggsalg.
Koblingen til Amazon Perplexity saken er at agentisk teknologi kan flytte mer av denne verdien over til selve agenten. Hvis en AI agent både kan gjøre sammenligningen og deretter utføre bestillingen direkte hos leverandøren eller via en OTA, kan det endre hvilke aktører som får trafikk, hvem som får provisjoner eller annonseinntekter, og hvilke grensesnitt som faktisk blir kundens viktigste.
To mulige utfall og hva de kan bety for reiseliv
Hvis Amazon får medhold
Dersom retten i hovedsak støtter Amazons argumentasjon, kan resultatet bli en tydeligere juridisk og praktisk grense for uautorisert agenttrafikk i innloggede områder. Amazon ber blant annet om at Perplexity må være transparent når en AI agent brukes på Amazon, og at Amazon skal kunne begrense agentaktivitet i private kundekontoer.
Overført til reiseliv vil et slikt utfall kunne styrke leverandørers og plattformers posisjon til å kreve at agentaktører inngår avtaler eller bruker godkjente integrasjoner. For metasearch og andre sammenligningstjenester kan det bety mer vekt på kommersielle partnerskap og API basert tilgang, og mindre rom for løsninger som opererer direkte i nettleseren uten tydelig identifikasjon og tillatelse.
Det kan også gi økt betydning til vilkår for bruk og tekniske mekanismer for å avvise automatisert trafikk, særlig når agenten forsøker å logge inn, hente ut ordredata, betalingsinformasjon eller lojalitetsdetaljer.
Hvis Perplexity får medhold
Dersom retten i større grad aksepterer Perplexitys syn om at en agent kan opptre som en legitim representant for brukeren i møte med nettsider, kan det åpne for raskere utbredelse av agentbasert bestilling i flere bransjer, inkludert reiseliv.
I et slikt scenario kan AI agenter i økende grad fungere som et nytt startpunkt for reiseplanlegging, sammenligning og booking. Det vil kunne flytte makt fra tradisjonelle grensesnitt, som søkeresultater og app menyer, over til den som eier brukerens preferanser, beslutningsregler og anbefalingslogikk.
Dette kan samtidig skjerpe konkurransen om å bli valgt som agentens foretrukne leverandør, enten via pris og vilkår, eller via tekniske og kommersielle samarbeidsmodeller som gjør transaksjonene mer forutsigbare.
Perplexity har selv formulert konflikten som et spørsmål om brukervalg og innovasjon, og omtalt Amazons juridiske linje som press mot nye aktører.
Sikkerhet er en del av konflikten
Amazon knytter deler av sin argumentasjon til risiko for kundeopplevelse og datasikkerhet, og viser blant annet til offentlig omtale av sårbarheter i AI nettlesere og prompt injection angrep.
Brave har publisert tekniske beskrivelser av hvordan prompt injection kan utnytte assistentfunksjoner i AI nettlesere, inkludert scenarioer der innhold på en nettside kan påvirke agentens handlinger på måter brukeren ikke forventer.
The Hacker News har også omtalt et angrep de kaller CometJacking, der ondsinnede instruksjoner kan bygges inn i lenker for å påvirke agentens oppførsel og potensielt trekke ut sensitiv informasjon.
Tom’s Hardware har på sin side omtalt sikkerhetsgjennomganger fra Brave og Guardio som peker på risiko for phishing og indirekte prompt injection i denne typen verktøy.
For reiseliv er sikkerhetsdimensjonen relevant fordi booking ofte innebærer passasjerdata, betalingsinformasjon, innlogging til lojalitetskontoer og endring av eksisterende bestillinger.
Kilder
Amazon statement om Perplexity og Comet.
Reuters omtale av konflikten og søksmålet.
TechCrunch om Amazons krav og Perplexitys respons.
PhocusWire omtale av saken og relevans for reiseliv.
Brave, “Unseeable prompt injections” (blogg)
Travel News har tidligere skrevet om Perplexity og agentisk booking i samarbeid med Expedia her.
