Det tidligere vedtaket om nullutslipp i norske verdensarvfjorder kom i sin tid som et sjokk for alle som lever av cruiseturisme i nettopp disse fjordene. Nå har Regjeringen vedtatt at nullutslippskravet for skip over 10 000 bruttotonn utsettes 6 år frem i tid. Dette til glede for store deler av turistnæringen, og selvsagt også for cruiserederiene som gjerne vil ha norske verdensarvfjorder på agendaen.
Men ikke alle er like fornøyde med beslutningen. Blant disse er Bent Martini, administrerendedirektør i Havila Kystruten.
– En seier for de som ikke har turt å investere i en grønnere fremtid, mener han.
I 2018 besluttet Stortinget at det fra 1. januar 2026 skulle innføres krav om nullutslipp fra alle fartøy over 10 000 bruttotonn i norske verdensarvfjorder. Denne beslutningen har blant annet vært på høring hos Sjøfartsdirektoratet, og tirsdag 27. august kunne Regjeringen melde at den opprinnelige beslutningen fra Stortinget var endret. Det betyr at det fra 1. januar 2026 blir innført krav om nullutslipp for fartøy og ferger under 10 000 bruttotonn, og at de samme kravene vil gjelde for større fartøy først fra 1. januar 2032, ifølge regjeringen, selv om de åpner for at bruk av biogass vil være å regne som nullutslipp.
– Først og fremst, bruk av biogass er ikke reelt nullutslipp. Det er klimanøytralt, som er bra og et stort steg i riktig retning, men man kan ikke påberope seg nullutslipp om man tillater fartøy på biogass, sier administrerende direktør Bent Martini i Havila Kystruten.
– Dette er rett og slett en skandale for den norske regjerings satsning på miljø. Myndighetene har gitt aktørene mange år på å finne løsninger, men til slutt er det rene kommersielle hensyn som står igjen som vinnere. Dette er en seier for de som ikke har turt å investere i en grønnere fremtid.
Etter beslutningen til Stortinget i 2018 valgte eierne til Havila Kystruten å investere over en halv milliard kroner ekstra i sine nybygde kystruteskip for å møte fremtidens krav og reguleringer, og for å redusere utslipp ytterligere.
– Vi valgte å følge myndighetenes opprinnelige beslutninger og reguleringer, og har hatt vilje til å investere i grønne løsninger. Først og fremst er det de sårbare områdene i verdensarven og miljøet som er de store taperne, i tillegg til selskaper som har tatt innover seg at det haster og som har gjort valg for en grønnere fremtid.
Stortingets beslutning rundt nullutslipp i verdensarven har møtt motstand fra mange aktører, og det har blitt påstått at det er umulig å seile verdensarvene utslippsfritt med større fartøy allerede nå.
– Allerede i 2022 beviste vi at dette lar seg gjøre med skip på nesten 16 000 bruttotonn, da vi seilte Havila Castor inn Geirangerfjorden helt utslippsfritt og stille. Jeg er ikke med på at dette er så vanskelig som mange aktører skal ha det til. Jeg vil faktisk driste meg til å si at aktører som har jobbet mot disse nye kravene ikke bør flagge hvor bærekraftige og miljøvennlige de er, for det faller på sin egen urimelighet, sier Martini.
– At det kan være utfordrende med større cruiseskip forstår vi, men det finnes alternative løsninger som ikke trenger å gå på bekostning av turisttilstrømningen og verdiskapingen i verdensarvområdene. Også alternativer som kunne skapt en annen næringsvirksomhet og dermed større verdiskaping lokalt. Regjeringens beslutning bremser også denne muligheten.
Vil fortsette å seile utslippsfritt
Martini garanterer at Havila Kystruten vil seile Geirangerfjorden, og andre områder som Hjørundfjorden og Trollfjorden utslippsfritt også i fremtiden, uavhengig av regjeringens beslutning.
– Vi skal gjøre vårt for å ta vare på de sårbare områdene vi er så heldige å få lov til å seile i. Man må aldri glemme at vi faktisk bare låner naturen vi viser frem, og vi har et ansvar for å ta vare på den for kommende generasjoner. De som har jobbet imot 2026-beslutningen bør ha en vond smak i munnen, for de har arbeidet imot å ta vare på noe av det beste Norge har å by på, sier Martini.
– Denne beslutningen kan i verste fall også forsinke utvikling av eksempelvis hydrogenprosjekter og hydrogenproduksjon langs kysten, da det ikke vil være et konkret behov før langt frem i tid, i alle fall når regjeringen mener at klimanøytralitet ved bruk av biogass kan sidestilles med nullutslippsdrivstoff. Og det igjen vil forsinke norsk sjøfarts mulighet til å gjøre de rette grepene for å redusere sine klimagassutslipp slik at Norge når 2050-målene sine.
Legger føringer for neste kystruteanbud
Martini forventer nå at det ikke blir ytterligere utsettelser på kravene satt i verdensarven, og at kravene setter presedens for neste kystruteanbud.
– Regjeringen signaliserer sterkt nå at det skal være mulig å seile klimanøytralt med større fartøy fra 2032. Da er det ingen grunn til at det ikke lar seg gjøre på Kystruten Bergen – Kirkenes heller. Jeg forventer at myndighetene som et absolutt minimum stiller krav til klimanøytralitet ved bruk av biogass, i neste kystruteanbud. Men, da bør det være krav til opprinnelsen til biogassen, og hvordan biogassen produseres. Skal vi komme noen vei må myndighetene tørre å stille strengere krav til aktørene. Noe annet vil være en fallitterklæring mot miljøarbeidet som må gjøres om vi skal ta vare på våre sårbare områder.
– I så måte er dagens beslutning positiv, da det legger noen klare føringer for hva vi kan forvente av myndighetene fremover, avslutter Martini.