Det anerkjente konsulentselskapet Eurasia Group lager årlig en oversikt over de politiske og økonomiske linjene som vil prege verden det kommende året, slik at selskaper og andre påvirket av disse endringene kan være i forkant av utviklingen.
Ved inngangen til det nye året var konfliktnivået mellom verdens stormakter på et nivå man ikke har sett siden slutten av den kalde krigens dager. USA har brutt fullstendig med Russland, og Kinas mektige president Xi Jinping er i ferd med å skape en fullstendig ny politikk for landet, som vil merkes helt til Norge.
Det knytter seg også stor geopolitisk usikkerhet til Tyrkia, Gulf-statene, Brasil og India. Internasjonal finanspolitikk blir ellers et mektig våpen, men de størst bekymringene knytter det seg til Europa. En stadig mer oppsplittet politisk verdensdel genererer stadig flere konflikter.
2015 blir i sannhet et spennende år.
1. Europas vaklende politikk
Økonomien er ikke fullt så ille som den var i 2012. Det politiske klimaet er imidlertid ikke mye å skryte av. Innad i nøkkellandene Storbritannia og Tyskland er det betydelige anti EU-partier som får en stadig sterkere stemme. Dette underminerer regjeringenes evne til å gjennomføre hard tiltrengte reformer.
Friksjonen mellom de europeiske landene vil også øke etter hvert som de enkelte medlemslandenes regjeringer tar avstand fra Tysklands økende innflytelse over et stadig svakere Frankrike, og Storbritannia mer eller mindre seiler sin egen sjø.
På toppen av dette kommer Russlands aggressive holdning og ISIS-spøkelset i Midtøsten.
2. Russland
Sanksjonene og oljeprisfallet har svekket Russland. Det har fått president Putin til å rase, men ikke nok til å holde ham tilbake. Sannsynligheten er stor for at han kommer til å fortsette sin kampanje mot Ukraina, og som et resultatet av dette vil sanksjonene skrus til ytterligere. Putin vet samtidig at hans popularitet er sterkt knyttet til hans evne til konfrontere Vesten. Vestlige selskaper og investorer er sannsynlige mål – både på bakken og i cyberspace.
3. Kina på bremsene
Veksten i Kina vil miste fart, som er en del av planen for landets ledelse. Målet er å skape en bærekraftig vekst, noe som vil ha liten effekt på det kinesiske innenriksmarkedet, men som i betydelig grad vil kunne påvirke land som Brasil, Australia, Indonesia og Thailand, som alle er blitt avhengige av Kinas sterke vekst.
4. Med penger som våpen
USA har fått nok av kriger, men ønsker fortsatt å ha en dominerende rolle i verden. Av den grunn benytter Washington i stadig større grad penger som våpen. I verktøykassa har de gulrot (tilgang til landets kapitalmarkeder) og pisk (ulike sanksjonsmuligheter). Her har Obama og co. mange fordeler, men faren er at amerikanske selskaper havner i kryssild mellom USAs myndigheter og de landene de skal handle med. Dette vil også kunne påvirke transatlantiske forbindelser, også forholdet til Norge.
5. IS, Irak og Syria
Noen militære tilbakeslag til tross, IS’ forkvaklede ideologi sprer seg videre gjennom Midtøsten og Nord-Afrika. Terror-organisasjonen vil fortsette å vokse organisk ved å sette opp nye enheter i Jemen, Jordan og Saudi Arabia. I tillegg vil den inspirere andre jihadist-organisasjoner til å støtte opp om ”saken”. Ansar Beit al-Maqdis i Egypt og islamister i Libya har allerede erklært sin støtte til ISIS. Med økt innflytelse vil IS også kunne true sunni-muslimske land som Saudi Arabia, De forente arabiske emirater og Egypt.
6. Svake ledere
Politiske lederskikkelser som vant sine respektive valg med knappest mulig margin vil slite på hjemmebane i 2015. Dette gjelder blant annet Brasils Dilma Rousseff, Colombias Juan Manuel Santos, Sør-Afrikas Jacob Zuma, Nigerias Goodluck Jonathan og Tyrkias Recep Tayyip Erdogan, som alle møter en sterk opposisjon og vil få store problemer med å gjennomføre sin politikk.
7. Veksten i strategiske sektorer
Globale selskaper vil i 2015 i større grad satse på regjeringer som er mer fokusert på politisk stabilitet fremfor økonomisk vekst. De vil dermed støtte forretnings-virksomhet som i større grad opererer i harmoni med regjeringenes politiske målsettinger, og straffe dem som ikke gjør det.
Dette blir ikke minst åpenbart i vekstmarkeder, der staten allerede spiller en vesentlig rolle i økonomien. I USA vil også fokuset dreie bort fra tradisjonelle militære løsninger og mer mot teknologi, telekommunikasjoner og finansselskaper.
8. Saudi Arabia vs Iran
Rivaliseringen mellom sjiaene i Iran og sunniene i Saudi Arabia er motoren i konflikten i Midtøsten. Behovet for og ønsket om gå imellom de to blir stadig mindre, samtidig som begge land sliter med store interne problemer og den økende angsten som følge av de pågående forhandlingene om Irans atomprogram.
Store endringer er ikke å forvente, snarere en eskalering, som vil få konsekvenser i de mange landene i regionen som direkte eller indirekte er påvirket av spenningen mellom de to.
9. Tyrkia
President Erdogan har styrket sin stilling i landet takket være lavere oljepriser. Samtidig brukte han seieren i fjorårets valg til å marginalisere sine politiske motstandere, og tilpasse landets politiske system sine egne ambisjoner om mer autoritet. Problemet hans er at motkreftene er sterke, og at han risikerer å komme på kollisjonskurs med landets statsminister. Utfallet kan bli politisk ustabilitet, noe som igjen er dårlig nytt med tanke på krigen som foregår tett på Tyrkias grenser i sørøst. På toppen av det hele bidrar flyktninger fra Syria og Irak til mer radikalisme i landet, og tøffere økonomiske vilkår.
Kilde: Time, Aftenposten, Huffington Post