– Jeg blir kjempestolt når jeg er her ute og begynner å se hva dette skal bli og hvor vakkert det blir, sier museumsdirektør Aud V. Tønnessen til NTB.
Det nye Vikingtidsmuseet på Bygdøy skal etter planen åpne for publikum i 2027. NTB har fått bli med inn i det som nå er en travel byggeplass med rundt 150 byggearbeidere i sving daglig.
– Det er veldig luftig her, og man kan allerede nå se at man vil få en nærkontakt med både skip, sleder og alle gjenstander, sier Tønnessen, som ofte stikker innom for å beskue siste fremskritt.
De store rommene og spesialdesignede plattformene hvor skipene skal stå, er nå mer eller mindre ferdige i sin grunnform.
Inne i det gamle bygget står vikingskipene og venter tålmodig på sitt siste seilas. Skipene er pakket godt inn i store spesiallagde kasser som skal skjerme det skjøre treverket fra alle mulige bevegelser og støt utenifra.
Til høsten skal de heises opp og fraktes omhyggelig sakte via skinner i taket før de finner plass på sitt aller siste hvilested. Dette utfordrende prosjektet krever nøye planlegging og ingeniørkunst på sitt ypperste.
– Grugleder du deg til selve flyttinga av skipene?
– Ja, og jeg kommer til å være veldig lettet når det er over, og det har gått bra. Det er veldig mye som er på plass, så det er ikke sånn at jeg er veldig urolig. Men det er klart at det skal være godt å vite at det har skjedd, sier Tønnessen.
Det gamle museet stengte i 2021, og det nye skal etter planen åpne i 2027. Det vil altså være minst seks år uten at skipene vises fram for publikum.
Museet har gjort mye arbeid for å opplyse om at museet er stengt, men det er alltids noen få intetanende turister som tar turen ut til Bygdøy i håp om å se de verdensberømte skipene.
– Det er noen som kommer, ja. De reiser ut hit, busstoppet her heter jo “Vikingskipene”, påpeker hun.
– Vi får jo også henvendelser fra folk som spør om det bare er mulig å komme inn og se. Men vi kan ikke ta med folk inn hit, det er en byggeplass.
Museet har en kostnadsramme på 4 milliarder kroner. Den økonomiske situasjonen har stadig funnet veien til avisoverskriftene. Nylig ble det kjent at regjeringen spytter inn 50 millioner kroner ekstra til museet.
De økte kostnadene har delvis skyldtes en kostnadsøkning i samfunnet generelt, forklarer prosjektleder for Vikingtidsmuseet, Göran Joryd, ved Kulturhistorisk museum.
– Mye av kostnadsøkningen er relatert til det veldig krevende prosjektet med å sikre og flytte skipene, sier han til NTB.
Men penger og økonomi til side – selve museumsplanene har stort sett forblitt de samme helt siden skisseprosjektet i 2016, ifølge Joryd.
– Utstillingsprosjektet har aldri vært rammet av disse kuttene som har blitt gjort, sier han.
Vikingskiphuset ble først åpnet i 1926, hvor kun Osebergskipet først var utstilt. I tiårene som fulgte, ble museet utvidet med egne fløyer til Gokstadskipet og Tuneskipet.
Det har vært begrenset plass til å vise fram museets stadig rikere vikingsamling. Der det tidligere kun ble vist fram 400 gjenstander, skal publikum nå få meske seg i 5400 gjenstander.
Og navneendringen fra Vikingskiphuset til Vikingtidsmuseet gjenspeiler også mye av hva publikum vil få oppleve, forklarer Tønnesen.
– Man kommer inn i museet og vil bli loset gjennom vikingtiden i en kronologisk rekkefølge. Og det blir ulike temaer som man fordyper seg i. Så vi bygger ikke bare et nytt vikingskipshus, vi bygger et vikingtidsmuseum.
Få meter unna Oseberg-skipet skal forskere aktivt drive banebrytende arbeid for å kaste nytt lys over vikingenes liv, et arbeid publikum kan beskue gjennom glassvinduer.
Museumsdirektøren er også glad for at nordmenn fra rundt om i landet kan bli kjent med vikingfunn fra deres respektive hjemfylker og -kommuner.
– Vi forvalter dette på vegne av alle andre. Det er ikke noe vi gjør for oss selv. Det er jo en nasjonal oppgave, og en oppgave på vegne av lokalmiljøene i Norge.
(©NTB)