I fjor ferierte 112 millioner kinesere i utlandet, melder det kinesiske analyseselskapet China Outbound Tourism Research Institute. Det er en dobling på fem år, og tilsvarer 22 ganger Norges befolkning.
For 15 år siden var det til sammenligning bare ti millioner kinesere som dro på ferie til utlandet. Det er først og fremst de unge som reiser ut, og man forventer ytterligere vekst når den såkalte tusenårs-generasjonen født rundt 2000 blir voksen, tjener penger og ser seg råd til utenlandsferier.
I dag er det for øvrig bare fem prosent av landets befolkning på 1,3 milliarder mennesker som har pass
Den amerikanske storbanken Bank of America Merrill Lynch anslår at turiststrømmen fra Kina vil øke til 174 millioner i 2019. 35 prosent av dem tilhører aldersgruppen 25 til 35 år, unge mellom 15 og 24 år ytterligere 27 prosent.
Banken har summert opp pengebruken og har funnet ut at hver kinesiske turist brukte 12 000 kroner på ferier utenlands i fjor, til sammen 1300 milliarder kroner. Dette kan øke til 2100 milliarder i 2019, som er på størrelse med Finlands økonomi. Kineserne er samtidig verdens største forbrukere av luksusvarer, og handler halvparten av dette i utlandet. I USA brukte for eksempel kineserne i gjennomsnitt 43 000 kroner i fjor.
Fortsatt reiser de fleste til de nærmeste landene i Asia, som Sør-Korea, Thailand og Japan, men også Vesten får nå besøk av store hopetall av kinesere. Her ligger Frankrike og USA på toppen, etterfulgt av Italia. Men flere legger også turen innom Norge. På fem år har antallet kinesiske overnattingsdøgn ved norske hoteller og campingplasser økt med hele 241 prosent. Dette i en periode der turismen totalt sett i Norge kun vokste med åtte prosent. I fjor var antallet kinesiske overnattinger på 161 878, og havnet dermed på 12. plass i nasjonskampen her på berget.
Samtidig er det færre utlendinger som reiset til Kina på ferie. På fjerde året på rad falt turiststrømmen, fra 135 millioner i 2011 til 117 millioner i fjor. Voksende forurensning, sterkere kinesisk valuta og et omstendelige visabyråkrati oppgis som årsaken til nedturen.