Fra 1999 og fram til i dag har den eksportrettede flyfrakten økt fra under 60 000 tonn i året til nærmere 120 000 tonn. Importen som kommer luftveien har vært relativt stabilt på i underkant av 40 000 tonn. Dette er tall som framkommer i Avinors rapport «Flyfraktens betydning for Norge», som er utarbeidet i samarbeid med rådgivningsselskapet Sitma.
 Vei og bane håndterer de største volumene, men eksportverdiene av flyfrakten er betydelig  og for fiskeriindustrien og oljebransjen, hvor tidsfaktoren er avgjørende, spiller flyfrakt en nøkkelrolle, sier strategidirektøren i Avinor, Jon Sjølander.
Fisk, pakker og reservedeler
80Â85 prosent av den eksportrettede flyfrakten består av fisk. Ellers er det mye pakker, dokumenter og utstyr til olje- og gassektoren som fraktes mellom Norge og resten av verden. De største varestrømmene innenfor den eksportrettede flyfrakten er fisk til Asia. Fra Oslo Lufthavn Gardermoen (OSL) går det direktefly via Korea og eller Thailand, hvor fisken distribueres ut til det asiatiske markedet.
Seniorrådgiver i Avinors strategiavdeling, Jon Inge Lian, sier at det bare er én måte å virkelig øke eksportvolumene innenfor flyfrakten:
 Det må etableres flere interkontinentale fraktruter fra OSL; altså direkteflygninger ut til de viktigste markedene. Og da snakker vi først og fremst om Asia, sier Lian.
På den måten kan for eksempel større deler av fisketransporten som i dag går med trailer til andre lufthavner i Europa, forlate Norge gjennom luftveien. For øvrig kan Oslo lufthavns nøkkelrolle leses ut fra statistikken: Nesten 9000 av over 11 000 tonn flyfrakt mellom norske lufthavner starter eller ender sin reisevei på Oslo Lufthavn Gardermoen og omtrent all flyfrakt til /fra utlandet går over OSL.
Også en klimautfordring
Luftfartsbransjen forventer en global vekst i flyfrakten på omkring fem prosent i året fram mot 2030. Samtidig jobber bransjen med å redusere miljøbelastningen fra flytrafikken.
Flyfabrikanten Boeing mener det er realistisk at utslippene kan reduseres med mellom 50 og 70 prosent de neste tiårene. Ny flyteknologi, en mer effektiv trafikkavvikling i luftrommet  og innfasing av biodrivstoff beskrives som nøkkelfaktorer i arbeidet med å redusere utslippene.
Skrevet av Stein Arild Iglebæk 27.10.2012 klokken 07.40