Forleden meldte SAS ut at de forlenger budfristen i kapitalreisen, som skal danne grunnlaget for gjenoppbyggingen av det gamle flyselskapet og trekke det ut av gjeldsfellene det nå befinner seg i.
Forlengelsen skjedde på anmodning fra en eller flere budgivere, og ifølge SAS er det derfor “betydelig interesse fra potensielle investorer” for å tilføre milliarder til selskapet.
Hvem disse investorene er, vites ikke, men det er i hvert fall ikke to norske kapitalforvaltere som tidligere har investert i norske Flyr og i redningen av Norwegian.
Det skriver Dagens Næringsliv.
Til avisen sier Robert Næss, investeringsdirektør og forvalter i Nordea-fondene, som investerte i etableringen av Flyr i 2021:
“Ingen har kommet til oss og spurt om vi er klare med friske penger,” sier han, og legger til:
“Det skal mye til for at vi går inn i SAS.”
Omtrent den samme meldingen kommer fra Eivind Vedding Sars, forvalter i DNB Asset Management, som deltok med penger i redningen av Norwegian i 2021:
“Vi avventer situasjonen og har ikke meldt noen interesse,” sier han.
Som avisen påpeker, betyr uttalelsene fra de to kapitalforvalterne at muligheten reelt sett er gått fra dem, siden de skulle ha kommet med indikative bud for å delta i prosessen innen midten av juli.
Usikkerhet om investorer
Det er som nevnt usikkert hvem som er interessert i å tilføre nye penger til SAS, som har slitt med økonomien i årevis og har kostet de nordiske eierstatene milliarder.
Danmark har som det eneste av de nordiske landene signalisert at den danske staten er villig til å investere mer i flyselskapet og faktisk øke sin nåværende aksjeandel fra ca. 22 prosent til 30 prosent.
Dette er imidlertid betinget av visse vilkår, inkludert inngåelse av en aksjeavtale med visse krav.
Både Sverige og Norge har derimot avvist å delta.
I tillegg forventes det at den amerikanske kapitalfondet Apollo Global Management vil delta i kapitalreisen, selv om dette ikke er bekreftet.
Forventningen skyldes at kapitalfondet har gitt SAS et avgjørende lån i forbindelse med den pågående konkursbeskyttelsesprosessen. Her er det mulig – hvis aksjonærene sier ja – at Apollo kan konvertere lånet til aksjer i den rekonstruerte SAS.
Som tidligere beskrevet, kan ikke Apollo som et amerikansk selskap eie 50 prosent eller mer av europeiske flyselskaper. Så selv om Apollo og den danske staten skulle samarbeide om et felles bud på SAS, mangler det investorer for å bidra til at eierstrukturen går opp.
Den svenske Wallenberg-fonden har tidligere blitt nevnt som en mulighet, da de eier omtrent 3,4 prosent av aksjene i flyselskapet i dag og er den tredje største aksjonæren etter Danmark og Sverige. Wallenberg-fonden har imidlertid vært tause.
På den annen side har flere store danske institusjonelle investorer tidligere avvist interesse for å investere i SAS. Dette gjelder for eksempel pensjonskasser som Akademikerpension og Pensam, mens ATP, Pensiondanmark, Danica og AP Pension har avvist kommentarer overfor Berlingske.
Den nye budperioden for å kjøpe aksjer i det “nye SAS” er nå satt til 25. september.