Kronikk av Kristin Krohn Devold, direktør NHO Reiseliv
“Knallsommer”, “besøksrekord” og “turistboom”. I sommer har avisene vært fulle av historier om utenlandske turister som koser seg på sommerferie i Norge. Svak norsk krone og “coolcation-trenden” har bidratt til en god sommer for store deler av norsk reiseliv, og det er vi selvsagt glade for.
Men det er ikke sånn at all vekst nødvendigvis er bra; det er ikke likegyldig hva slags turister som kommer. I sommer har det vært flere saker om bobilturister som har tatt seg til rette, parkert langs smale veier og skapt lange køer. Gjester som kommer med bilen full av hermetikkmat og ikke legger igjen penger hos norske reiselivsbedrifter, er ikke de vi trenger flere av.
Hvis vi skal kunne leve av reiseliv i Norge, trenger vi gjester som bor på hoteller eller campingplasser, spiser på restauranter og gjerne besøker severdigheter og deltar i aktiviteter. Betalende gjester skaper inntekter og arbeidsplass, som igjen legger grunnlaget for gode lokalsamfunn.
Må finne balansepunktet
Mens det har vært positive nyhetsoppslag om en god reiselivssommer i Norge, har situasjonen vært en annen i Sør-Europa. Ukentlig har vi sett vi avisoverskrifter om turistopprør på Mallorca, Barcelona og de greske øyer. Overfylte bygater, vannmangel og fastboende som sliter med å få tak i et sted å bo. En liten øy som Santorini har 16 millioner besøkende i året og 15.000 fastboende. Da er det ikke rart at det blir friksjoner.
I Norge er situasjonen heldigvis annerledes. Før pandemien hadde Norge 5,9 millioner utenlandsbesøk årlig, og 5,5 millioner fastboende. Ikke helt som på de greske øyene. Problemet her til lands, er heller for få enn for mange gjester. Men norsk reiseliv er i vekst. Det finnes steder som opplever utfordringer knyttet til for mange turister gjennom deler av høysesongen. Skal norsk reiseliv fortsette sin positive utvikling, må vi finne den rette balansen mellom besøkende og lokalbefolkning. Vi må for eksempel se på hvordan vi kan sørge for at det økte antallet bobilturister ikke skaper farlige situasjoner langs norske veier og frustrasjon hos lokalbefolkningen. Vi må også se på registreringsplikt for airbnb og annen kortidsutleie slik at vi får bedre oversikt, og på en bærekraftig utvikling av cruiseturisme, slik at det ikke kommer for mange gjester til samme sted samtidig.
Blir det flere besøkende enn infrastrukturen tåler, kommer problemene. Vi må ha fremkommelighet for fastboende, og overnattende gjester må ikke ta boligen fra de lokale. Naturmiljøet kan ikke belastes så hardt at det tar skade. Ved å erkjenne dette nå, kan vi utvikle Norge til et av verdens aller beste reisemål – nå og i fremtiden.
Nei til økt hotellskatt
August er den viktigste feriemåneden i Sør-Europa, så vi kan vente fortsatt godt besøk og hektiske dager og kvelder i reiselivet fremover. Samtidig våkner det politiske Norge til liv etter ferien. Regjeringen har varslet at de vil gjennomføre forsøk med besøksbidrag på noen utvalgte steder, der gjestene må betale en avgift. Det konkrete forslaget til hvordan dette skal innrettes, er ventet i løpet av høsten. NHO Reiseliv er positiv til at vi tester hvordan dette kan bidra til å løse utfordringer og styre besøk. Men vi må sikre at besøksbidraget ikke vrir etterspørselen fra det vi ønsker mer av (som regulert overnatting og lengre opphold) til det vi ønsker mindre av (som dagsturister og uregulert overnatting).
NHO Reiseliv sier nei til økt hotellskatt, og ja til besøksbidrag for turister som i dag ikke bidrar til fellesgodefinansieringen, som dagsbesøkende med cruise, buss eller bil. Dette blir en av sakene vi kommer til å ha mye fokus på i månedene fremover.