Attraksjonskraften i den norske reiselivsnæringen er i første rekke naturattraksjoner og de små og mellomstore aktivitetsleverandørene som tilbyr turer og aktiviteter. Det er disse opplevelsene utlendinger og nordmenn reiser rundt i landet vårt for å delta i. Opplevelsene basert på natur, naturfenomener og lokal kultur er grunnlaget for hotellovernattinger og bruk av transport- og serveringstjenester i bygder og byer. I disse dager igangsettes et arbeid som har stor betydning for aktivitets- og opplevelsesbedriftene, et arbeide som vil bidra til å utforme hvilket reiseliv vi vil ha i Norge i fremtiden.
I Hurdals-plattformen sier Regjeringen at de vil utvikle en nasjonal godkjenningsordning for lokal- og regionguider, turledere og fjellfører. I forbindelse med en reise i Nord-Norge i januar i år presenterte Næringsminister Jan Christian Vestre fem tiltak Regjeringen nå vil jobbe med for å styrke rammebetingelsene for reiselivsnæringen. En nasjonal godkjenningsordning for guider er et av disse fem tiltakene, og kanskje det aller viktigste!
Vi som jobber i næringen, setter pris på at aktørene med jevne mellomrom kontrolleres. Det er det behov for. I næringen er det fortsatt aktører som driver på utsiden av lovverk og regler, som unndrar skatt og som ikke har nødvendige godkjennelser for å drive. Siste kontroll med slikt utfall var 16. februar 2023 i Tromsø der et utenlandsk firma nå er siktet etter mistanke om grovt skattesvik.
Når Regjeringen nå utreder en godkjenningsordning, står valget mellom en ordning som gjelder den enkelte guiden personlig eller en ordning som knyttes til bedriften som tilbyr guiding. Vårt ståsted er at en slik ordning må være en godkjenningsordning av bedriften, og ikke den enkelte guide. En seriøs næring etterstreber kompetanse, og det gjelder også store deler av yrkesaktive guider. Likefult kan en nasjonal godkjenningsordning av den enkelte guide, på sikt svekke det organiserte reiselivet.
Om godkjenningen gjøres til en personlig ordning vil det sannsynligvis styrke fremveksten av en rekke enkeltpersonsforetak som leier seg ut til bedriftene. En slik modell vil medføre utstrakt bruk av freelance guider, noe som vil svekke stillingsvernet til guideyrket som profesjon og smuldre opp en allerede skjørbar struktur av små- og mellomstore aktivitets- og opplevelsesbedrifter i den norske reiselivsnæringen.
Guiden vil bli mer selvstendig i sin yrkesutøvelse. Dette åpner for at bedriften i større grad overlater ansvaret til den enkelte guide, som dermed selv må stå ansvarlig for å utarbeide operasjonsprosedyre og risikoanalyse for den enkelte tur. Det er mye ansvar som overføres til den enkelte guide, et ansvar som i dag ivaretas bedriften.
Vi mener at en godkjenningsordning av den enkelte bedrift er en mer hensiktsmessig utviklingsretning for norsk reiseliv. Ved at det er bedriften som godkjennes oppnår en den overordna målsetting med forslaget, som er bedre kontroll på kvaliteten som leveres til kundene. I tillegg vil en slik godkjenning gi en langt bedre utøvende kontroll med næringens virksomhet sammenlignet med dagens situasjon.
Den opplevelsesbaserte reiselivsnæringen møter i stor grad konkurranse fra bedrifter som tar med seg egne gjester til Norge, og som unngår norsk regelverk eksempelvis i forhold til krav om løyve for å transportere turister. Eksemplene er mange og velkjente både i Tromsø og Lofoten, og andre deler av landet. En godkjenningsordning for bedrifter som tilbyr naturbaserte opplevelser i Norge kan gi en positiv bi-effekt ved at en i større grad vil få oversikt over det samlede omfanget av aktivitetsbasert turisme. Ordningen kan også fungere som et etableringshinder for utenlandske arrangører, noe som bidrar til styrke skatteinngangen fra reiselivsnæringen. Oppsummert er fordelene ved å utforme en godkjenningsordning for bedriftene som følger:
- Bedriften vil ha det overordnede ansvaret for gjennomføringen. Det betyr som hovedregel bedre styringssystemer inklusive HMS-regimer og systemer som sikrer en bærekraftig utvikling
- Bedriften er juridisk adressat som også har forsikringer for aktiviteten som gjennomføres. Dette gir et sterkere rettsvern for kundene som deltar i opplevelsen
- Det er i dag ikke juridiske lovkrav til sertifisering for å ta med gjester på turer, enten det er frikjøring, kajakk eller klatring. Det sentrale momentet bør derfor være at bedriften som juridisk enhet forplikter seg til å påse at guiden har tilfredsstillende kompetansenivå til å gjennomføre aktiviteten på en trygg og forsvarlig måte, i tråd med bedriftens retningslinjer. Bedriften må også kunne dokumentere operasjonsprosedyrer og risikoanalyse
- En nasjonal godkjenning av bedrifter kan være et effektivt styringsverktøy mot et mer bærekraftig reiseliv. Ved godkjenning av bedrifter kan en stille tydeligere krav til miljø og ESG arbeid i den enkelte bedrift. Dette vil være svært krevende å oppnå kun ved en personlig godkjenning av guider
Næringen har selv nettopp etablert Varde Opplevelseskvalitet, et kvalitetssystem for bedrifter som produserer aktiviteter og opplevelser, attraksjoner og muséer. Varde gir en godkjenning av bedriftene basert på 145 kriterier som er hentet fra ulike internasjonale kvalitetssystemer og kan med små tilpasninger være nettopp den godkjenningsordningen Regjeringen nå vil utrede. Varde er dessuten, selv om det er i en tidlig fase, i ferd med å innarbeides som en godkjenningsordning for kvalitetsutvikling i de deler av det norske reiselivet som skaper argumenter for å besøke ulike reisemål rundt omkring i landet vårt.
Reiselivets fremtid bestemmes nå og vi mener det er avgjørende at bedriftene som lager opplevelser og turer det er verdt å reise for, blir underlagt en nasjonal godkjenningsordning. Det vil løfte kvaliteten, skape grunnlag for en styrket lokal verdiskaping og ikke minst bidra til å fjerne de som driver på utsiden av lovverk og regler i dag.