Livet på Island de siste ti, femten årene har vært den reneste berg- og dalbane-turen. Landet levde høyt på lånte penger inntil finanskrisen i 2008 slo hardt og brutalt inn over øya. Den påfølgende bankkrisen lammet ikke bare landets innbyggere. Den sendte sjokkbølger ut over store deler av Europa.
Landet opplevde samtidig den største utflyttingsbølgen siden 1887, men gradvis klarte man å stable økonomien på beina – mye takket være nye satsingsområder.
Ett av dem er turismen.
– Reiseliv passerte i fjor fiskeriene som Islands viktigste næringsvirksomhet, forklarer Bjørn Tore Larsen.
Vellykket satsing
Icelandair har vært instrumental i denne satsingen, et lite selskap i den store flyverdenen som takket være sin geografiske beliggenhet bokser i en høyere vektklasse enn størrelsen skulle tilsi.
– Vi er kanskje små, men kan snu oss raskt, forklarer Larsen.
De siste årene har vært særlig suksessrike for Icelandair. Etter bankkrisen gikk prisene i det tidligere så kostbare landet i kjelleren, som blant annet førte til en sterk vekst i besøkstallene. Også mange nordmenn fant veien til øya.
Myndighetene satte også betydelige krefter inn på å så selge Island som et attraktivt reisemål, noe de langt på vei har lykkes medi. Icelandair ble i så måte et nøkkelselskap, og særlig selskapets stopover-produkt – der reisende i transitt kunne oppholde seg på øya noen ekstra dager uten økning i flyprisen – var vellykket.
I den grad at en rekke andre flyselskaper og lufthavnoperatører verden over har kopiert modellen.
Forbereder seg
Men – som alle vet – ikke noe tre vokser inn i himmelen. Suksessen på Island har ført til stort press på infrastrukturen, blant annet på landets hoteller, der prisene i løpet av få år mer enn doblet seg. Idag er Island et av Europas dyreste reisemål, og besøkstallene – som toppet seg med 2,8 millioner besøkende i fjor – flater ut.
Reisende er sensitive for endringer i prisene, og Icelandair innser samtidig at kampen om luftrommet tilspisser seg ytterligere – uavhengig av hva som skjer på Island. Icelandair er med andre ord ikke immun mot den aggressive priskampen flyselskapene imellom, selv om produktet som bindeledd mellom Europa og USA er unikt.
– I tillegg bidrar den kontinuerlig pågående digitaliseringen til at mange av de tjenestene mennesker tidligere sto for nå overtas av datamaskinene. Vi må også være forberedte på hva som skjer om ti-femten år, understreker Larsen som en forklaring på ”trimmingen” av organisasjonen.
I klartekst betyr det at behovet for oppbemannede kontorer i byer som Oslo, Helsinki og Stockholm ikke lenger er til stede.
Styrker seg
– Situasjonen for Icelandair idag er sunn, men vi kan ikke ignorere det faktum at verden er i konstant endring, og at kampen om kundene vil skjerpes ytterligere i årene som kommer, sier han.
Nedbemanningen i Oslo, Stockholm og Helsinki er med andre ord ifølge Larsen en naturlig konsekvens av de strukturelle endringene internasjonalt alle i reisebransjen må forholde seg til.
Av de opprinnelig fire ansatte i Oslo vil Bjørn Tore Larsen alene fortsette arbeidet mot de norske kundene, ifølge ham godt hjulpet av kontoret i København.
– Vi styrker funksjonene på de sentrale kontorene, som Island, København og Frankfurt, en avgjørelse som er viktig for at et selskap som oss skal komme videre, mener Larsen, som neste år feirer tiårs-jubileum i Icelandair.
Fakta
Icelandair flyr til 28 europeiske og 18 nordamerikanske byer, i tillegg til sine innenriks-operasjoner. Regnskapsåret 2016 var det nest beste i selskapets historie med et nettoresultat på nærmere 700 millioner kroner.
Totalt har konsernet 48 fly i virksomhet (28 i Icelandair alene, 23 av disse B757 200), og har 16 737 MAX8 og 737 MAX9 i bestilling (leveres 2018).