26 prosent av de spurte i en befolkningsundersøkelse Perduco har gjort for HSH i begynnelsen av juni, sier at de planlegger å delta på en eller flere festivaler i Norge i løpet av sommerhalvåret. Kanskje blir det enda flere, for vet ikke-andelen er fortsatt så høy som 13 prosent.
 Festivaler skaper store ringvirkninger. Det er mye mer effektivt å hente mange gjester til ett kulturarrangement, enn å hente turistene en og en. Det er ikke gitt at festivalen går i pluss av den grunn. Det er gjerne handelsstand, hoteller, restauranter og andre som nyter mest godt av festivaltrafikken, uten at disse bedriftene alltid er så oppmerksom på hvem som henter gjestene. For at festival-Norge skal gå rundt, investeres det dessuten mange tusen arbeidstimer fra frivillige og en stor dose idealisme hos mange arrangører. Det skal reiselivet og handelsstanden i nærområdene til festivalene være glad for! Heter det i et innlegg på HSHs nettsider.
Finnmarkinger (46 prosent) skal i størst grad på festival, etterfulgt av folk fra Telemark (39 prosent) og Møre og Romsdal (38 prosent). Folk fra Østfold (17 prosent), Nordland (19 prosent) og Akershus (19 prosent) skal i minst grad på festival.
Mennesker under 30 år (39 prosent) skal i størst grad på festival. Mennesker fra 60 år og oppover skal i minst grad på festival (13 prosent). Respondenter med husholdningsinntekt over en million kroner skal i større grad enn andre på festival, med 33 prosent som oppgir dette. Det er særlig unge og velstående vil på som festival i sommer.
Festival-Norge har hatt sin andel skandaler og konkurser, framholdes det i innlegget, uten at det nevnes navn.
 Mange av de festivalene vi ikke hører så mye om, men som står sterkt i sin region, har nok truffet nisjer som gjør dem mindre utsatt for konjunkturer og skyhøye artisthonorarer enn visse musikkfestivaler på Sørlandet. Og godt er det.
Skrevet av Stein Arild Iglebæk 15.06.2010 klokken 08.55