I noen tilfeller virker bokstavene nemlig litt tilfeldig, men det er de enkelte flyplassene som selv søker om godkjennelse av bokstavkombinasjonen. Og OSL ligger temmelig nært navnet på den norske hovedflyplassen, Oslo Lufthavn.
Det er den internasjonale flyorganisasjonen IATA (International Air Transport Association) som deler ut kodene på tre bokstaver, etter søknad fra den enkelte flyplassen.
Et av kravene er at koden skal være unik samt at den skal ha en kobling til flyplassens navn eller geografiske plassering. Designeren Lynn Fischer fra den amerikanske delstaten Arizona ble for øvrig nysgjerrig på relasjonen mellom bokstavene og flyplassene, og bygde sammen med ingeniøren Nick Crohn hjemmesiden Airport.es. Der finner du en indeks over IATA-kodene, og inspirasjonen til navnene.
Fordi alle bokstavene kan brukes i kombinasjon med hverandre finnes det i alt 17 576 mulige kombinasjoner. Her er tre av dem:
LHR: London Heathrow i Storbritannia har i likhet med Oslo Lufthavn fpt koden fra sitt navn.
MUC: Koden for flughafen München Frans Josef Strauss i Tyskland skiller seg ut fra de foregående og er laget etter den nærmeste byen. Det er også Trondheim (TRD).
DXB: Dubai International Airport kunne ikke bruke DUB fordi Dublin allerede brukte den. I stdet valgte man å legge inn en X som et kompromiss.