Da Southwest Airlines startet i 1971, og fortsatt da Ryanair tok dette konseptet til Europa på midten av 1990-tallet, var ingen i tvil om forskjellen mellom et lavprisselskap og et nettverksselskap.
Lavprisflyene landet på nummer to-flyplasser etter punkt til punkt-flygninger, de hadde bare én klasse, fløy korte strekninger, hadde få eller ingen tilleggsgoder og opererte kun én type flymaskiner. Og selvfølgelig – de var billigere.
I kontrast til dette drev nettverksselskapene et “nav og eike”-system med en blanding av flymaskiner og korte og lange flygninger. De tilbød mat og drikke uten ekstrakostnad og hadde et klart dyrere produkt.
Marked mot modning
I dag er mange av forskjellene mindre, både fordi nettverksselskapene har forenklet produktet og senket prisen, og fordi lavprisselskapene har gjort produktene sine mer komplekse.
– Lavprisselskapene må spørre seg selv: Er jeg virkelig et lavkostnadselskap, eller driver jeg bare med lavere kostnader? sier Unisys-partner Mark Darby til fagbladet Airline Business.
Han legger til at tendensen blant mange lavprisselskaper, som Easyjet og Air Berlin, til å bevege seg oppover i markedet kan åpne opp for nykommere i bunnen av markedet.
Også i USA har man sett en utvikling der mange selskaper beveger seg bort fra den rene lavprismodellen.
– I den siste tids restrukturering har amerikanske flyselskaper høvlet av mange av konkurransefordelene, kommenterer flyanalytiker Bob Mann.
Den sterke veksten til lavpriseselskapene har ført til at de har startet å fly på tradisjonelle flyplasser. For eksempel har Southwest begynt å fly fra Denver – i direkte konkurranse med Frontier og United. Lavprisselskapene har også begynt å fly lengre strekninger, og noen av dem har også begynt å tenke nav og eiker.
I Europa er det Air Berlin som er pioneren på dette området. Lavprisselskapet har utviklet et nav i Palma de Mallorca, og er i ferd med å gjøre det samme i London Stansted.
Hyggelig økonomi
Mens tradisjonelle flyselskaper har lidd store underskudd de siste årene, har lavprisselskapene klart seg bedre og bedre.
Den største omsetningen og det beste driftsresultatet er det Southwest Airlines som kan vise til. Selskapet solgte til sammen for 7,6 milliarder dollar i 2005 og satt igjen med 820 millioner, viser tall Airline Business har hentet inn.
Til sammenligning hadde Ryanair en omsetning litt over to milliarder dollar og et driftsresultat på 466 millioner. Tredje best i lavprisklassen var brasilianske Gol Transportes Aereos med et driftsresultat på 257 millioner dollar etter en omsetning på 1,1 milliarder.
Den største inntekstveksten av selskapene Airline Business har hentet inn tall fra, har imidlertid Norwegian. Etter bladets omregning til felles valuta steg omsetningen med 69 prosent til 305 millioner dollar, og resultatet ble som kjent et lite pluss.
STEIN ARILD IGLEBÆK
(Det finnes en oversikt over passasjertallene til verdens 25 største lavprisselskaper i den trykte utgaven av Travel News – nummer 6/06.)