Regjeringen har endelig lagt frem sitt forslag til lov om besøksbidrag, noe de varslet ville komme allerede i Hurdalsplattformen tilbake i 2021. I budsjettavtalen mellom AP og SV i 2023 gikk det frem at «Stortinget ber regjeringen fremme forslag om en kommunal/statlig turistskatt senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2024».
I Regjeringens veikart for reiselivsnæringen som ble lagt frem i februar heter det at «Regjeringen vil over sommeren sende forslagene på høring. En mulighet er å innføre en hjemmelslov, for å kunne innføre et lokalt besøksbidrag ved kommunale forskrifter. Løsningen kan basere seg på påslag på overnatting i kombinasjon med a) parkeringsbetaling og cruisepassasjeravgift, og/eller b) dagsbesøksavgift. For å unngå uønsket vridning mellom forskjellige overnattingsformer ønsker regjeringen at et eventuelt påslag på overnatting legges på flere overnattingstilbydere, som camping, Airbnb og lignende».
Ja til besøksbidrag, nei til overnattingsskatt
For å være tydelig: jeg mener det er riktig å innføre besøksbidrag i Norge, men må dessverre si at Regjeringen har bommet grovt på hoppkanten når det gjelder innretningen. Forslaget er at man legger en 5 prosent avgift basert på losjipris på all kommersiell overnatting, inkludert overnatting bestilt gjennom delingsplattformer som f.eks. AirBnB. Sistnevnte er bra. Cruiseanløp er ikke inkludert, men vil komme senere.
Og det er kanskje her regjeringen har bommet og de ville fått en enklere vei hvis de inkluderte cruise, villcamping og dagsturister ved introduksjonen. Nå fremstår forslaget som en ren overnattingsskatt og det føles urettferdig for mange i næringen.
Mye om innsamling, lite om innretning, bruk og forvaltning
Når det er sagt så er det forstemmende for diskusjonen at den er overskygget av hvordan besøksbidraget skal samles inn, og svært lite om innretningen, bruk og ikke minst hvordan midlene skal forvaltes. Det synes jeg er synd fordi jeg mener strategisk bruk av fellesgodefinansiering kan være et gode for reiselivsnæringen og ikke minst lokalsamfunnene.
La oss se på innretningen. Regjeringen foreslår en kommunal innretning på besøksbidraget. Alle kommuner som vil kan innføre det og man her ikke engang skjelet til åpningsloven som definerer hva som er et «typisk turiststed» etter Helligdagsfredsloven §5. Som typisk turiststed kan bare regnes område der salget i de aktuelle periodene hovedsakelig skjer til turister.
Jeg er tydelig på at besøksbidraget bør være strategisk forankret. Det bør ligge krav til en helhetlig plan for reisemålet – ikke en kommunal plan som havner i skuffen, men forpliktende plan som inkluderer kommunen, reiselivsnæringen og frivillig sektor. Planen må ta utgangspunkt i reisemålenes behov, og ikke kommungrenser. I tillegg bør man i pressområder med mye besøk ha en besøksforvaltningplan. Det er synd at man ikke sett besøksbidraget som et strategisk verktøy for bedre reisemålsutvikling i lokalsamfunn som trenger det, nå fremstår det som en potensiell melkeku for kommuner i pengeknipe.
Det bringer meg på over bruken av midlene. I det 97 sider lange høringsnotatet har man i liten grad definert hva reiselivets fellesgoder er. Man gir noen føringer som natur og kulturmiljø, infrastruktur, bygninger mm. Allerede nå hører vi at ordførere i budsjettskvis ønsker å bruke besøksbidraget til å dekke opp underskudd fra ordinær bruk. Så får vi gå ut ifra at bruken av midlene blir regulert gjennom en tydelig forskrift, ellers så er jeg redd for at troverdigheten til hele ordningen blir liten. Bruken av midlene må være transparent!
Sist, men ikke minst så foreslås det av det er kommunene alene som skal forvalte midlene. Jeg mener det er viktig at reiselivsnæringen har en hånd på rattet og sørger for midlene brukes til det de er ment for – til det beste for turister og lokalbefolkning
Takk for meg!
Dette er den siste spalten jeg skriver som bransjedirektør for reiseliv i Virke. Jeg vil fortsette som spaltist som avdelingsleder for reiseliv i Innovasjon Norge, men vil nok fokusere mer på norsk reiseliv fremover.