Regjeringen åpner for kommunal innføring av besøksbidrag – er det løsningen for å unngå overturisme og trengsel på enkelte destinasjoner? Er det en god løsning for å finansiere reiselivsrelaterte fellesgoder? Treffer avgiften dem som bidrar til forsøpling og trengsel på destinasjonen? Eller er det et dårlig kamuflert forsøk på å skaffe inntekter til kommunene?
Regjeringen la tirsdag 19. november 2024 frem forslag på innføring av besøksbidrag i reiselivet. Lovforslaget fastsetter et øvre tak for overnattingsavgiften på 5 prosent. Forslaget gjelder hoteller, campingplasser, bobilparker, vandrerhjem, privatutleie, hotellskip, fritidsbåter i gjestehavn og annen overnattingsvirksomhet. Regjeringen vil også fortsette arbeidet med å utrede et besøksbidrag fra cruisevirksomhet, med mål om å innføre dette.
Regjeringen legger opp til at det skal være frivillig om en kommune ønsker å innkreve besøksbidrag og fastsette størrelsen på avgiften innenfor en øvre ramme på 5 prosent. Formålet med avgiften er ifølge regjeringen å finansiere reiselivsrelaterte fellesgoder innenfor den enkelte kommune evt også i nabokommuner som har dagsbesøkende hvor gjestene har overnattet i kommunen som krever inn avgiften.
Fem prosent i besøksbidrag vil kunne gi kommunene en inntekt på 1,5 mrd kroner, mens et besøksbidrag på 3 prosent gir rundt 900 millioner kroner ifølge Nærings- og fiskeridepartementets egne beregningene.
Norsk Reiseliv er skuffet over at det kommer en ny avgift på kommersielle overnattinger, både ferie- og fritid og kurs- og konferansegjester på inntil 5 prosent. Dette er en betydelig prisøkning som rammer de overnattingsbedriftene, som allerede i dag tar et økonomisk ansvar for utvikling og markedsføring av destinasjonen og som betaler alle lokale og nasjonale skatter og avgifter, og ivaretar renovasjon, toaletter og parkering for sine gjester.
Det positive ved forslaget fra regjeringen er at avgiften også legges på airbnb, bobliparker og gjestehavner. Det ligger imidlertid ikke noe i forslaget på bobiler som parkerer på rasteplasser og langs veien, ikke på villcamping og utenlandske turistbusser på gjennomreise som i mange tilfeller er de som skaper overfylte destinasjoner. Det ligger heller ikke noe på cruise i denne omgang, men regjeringen signaliserer at det kommer noe her.
I realiteten vil et slikt besøksbidrag øke prisene på overnatting og gjøre norgesferien for både nordmenn og utlendinger opptil 5 prosent dyrere, mens dem som i stor grad bidrar til forsøpling, trengsel og forurensing slipper unna.
For nordmenn som står for 70% av overnattingene, vil en prisøkning være negativt både i forhold til om dette er den prisøkningen som bidrar til at man velger bort hotell eller velger ferie utenfor Norge. Danmark sa i våres nei til en nasjonal turistskatt og København fikk så sent som 7. november nei til en kommunal turistskatt.
Regjeringen har som ambisjon å øke norsk eksport av reiselivstjenester og lanserte i forrige uke sin nye eksportstrategi hvor de vil bruke 14 mill kroner på ekstra eksporttiltak for reiselivet. Da blir det et paradoks å øke skattene på den oversiktlige og regulerte delen av reiselivsnæringen. Dette vil forverre rammebetingelsene for et lønnsomt og verdiskapende norsk reiseliv.
Et besøksbidrag slik det foreslås, vil ikke løse hovedutfordringene vi har på noen av våre destinasjoner, nemlig cruise, villparkering, trengsel og bobil. De minst lønnsomme turistene for Norge, kan fortsette å være gratispassasjerer selv om disse trolig belaster destinasjoner mer enn camping- og hotellgjester. Dette kunne vært løst gjennom målrettede tiltak, for eksempel en ilandstigningsavgift for cruise, strengere regler for bobilparkering langs veien, økte parkeringsavgifter og toaletter med brukerbetaling.
En avgift på kommersielle overnattinger vil selvfølgelig ha mindre å si for de populære reisemålene, enn for de reisemålene som allerede i dag sliter med å få solgt inn overnattinger. Med andre ord vil en slik løsning kunne skape en enda skjevere fordeling mellom de mest populære destinasjonene og resten av reiselivs-Norge.
I dag står 45 prosent av hotellrommene tomme, året sett under ett. En prisøkning kan gjøre det vanskelig å bedre utnyttelsesgraden i en bransje som allerede i dag sliter med prispress og små marginer. Det blir vanskeligere er å løse utfordringene med skuldersesongene, som er et mål både i den nasjonale reiselivsstrategien og i eksportsatsingen.
Skal Norge lykkes med en reiselivssatsing i et stadig mer konkurranseutsatt marked er vi avhengig av konkurransedyktige rammebetingelser på linje med andre næringer, både som eksportnæring og for å vokse innenlands.
Norsk Reiseliv støtter ikke den foreslåtte modellen, men er positive til at det kan gjøres forsøk med en avgift for dem som i dag ikke bidrar til utvikling av destinasjonen, slik som airbnb, bobiler som parkerer utenfor bobilplasser, villcamping og cruise. Dette bør testes ut i form av pilotprosjekt som kan gi svar på hvordan løse utfordringene på destinasjonen og bidra til å styre besøksstrømmene. En ny skatt på kommersielle overnattinger gjør ikke nødvendigvis det.