Anlegget hadde bare 44 rom. Belegget var i fjor på 20 prosent, skriver Dagens Næringsliv.
 140 millioner kroner ble opprinnelig investert i anlegget. Da jeg kom inn som styreleder i februar, ble det forholdsvis raskt klart at det ikke var mulig å forrente en slik investering med anlegget og konseptet, sier reiselivsnestor Paul A. Ramm til avisen.
Finanskrisen får noe av skylden for dårlige driftsresultater.
 Kurs- og konferansemarkedet har sviktet. Vi må samtidig ta inn over oss at næringslivet ikke har vært så opptatt av å sende ansatte på et spa med råkost, tidlige kvelder og null bar, sier Ramm.
Mye gjeld og dårlig drift
Det 4000 kvadratmeter store spa- og resortanlegget åpnet 1. oktober 2008. Tone Bergesen har lånt selskapet 115 millioner kroner. 85 av disse er allerede avskrevet som tapt. Øvrige store kreditorer er Nordea, som har et pantelån på 38,5 millioner kroner, og Innovasjon Norge som har stilt med fire millioner.
 Det er ikke finanskostnadene som har knekt prosjektet. Hotellet omsatte i fjor for 12 millioner kroner og fikk et driftsresultat på minus 11,4 millioner. Tapene fortsatte i 2010. Fram til nå har Tone Bergesen stilt med penger til den løpende driften, men nå er det slutt, sier Ramm.
Tynt markedsgrunnlag
Han er tvilende til om hotellet kunne gått rundt selv uten den økonomiske lavkonjunkturen.
 Vi vet ikke hvordan konseptet hadde blitt tatt imot i et velfungerende marked. Vi har hatt en finanskrise og sitter igjen med et resultat. Anleggets begrensede kapasitet og høye kostnadsnivå gjør at det hadde vært vanskelig å få det til i utgangspunktet, mener Ramm.
 Det hører også med til historien at anlegget siktet seg inn mot et lite, spesielt markedssegment. Hadde hotellet ligget i Schwartswald i Tyskland, hadde kanskje etterspørselen og betalingsviljen i markedet vært tilstrekkelig til å få ting til å gå rundt, legger han til.
Oppdatert av Stein Arild Iglebæk 18.06.2010 klokken 10.45