Vi gleder oss over økt satsing på reiseliv gjennom eksportsatsingen. Men det viktigste nå er at regjeringen ikke innfører nye skatter som gjøre det vanskeligere å drive næringsvirksomhet i Norge.
Eksportsatsingen for reiselivet ble lansert 8. november. Regjeringen setter av 14 millioner kroner, og satsingen videreføres i to år til.
Satsingen skal gjøre reiselivsnæringen bedre rustet til å lykkes i det internasjonale markedet, og målrettede tiltak skal bidra til flere helårige arbeidsplasser og en mer bærekraftig næring, skriver Nærings- og fiskeridepartementet i en pressemelding.
Det er svært positivt at regjeringen vil øke reiselivseksporten. 45 prosent av alle norske hotellsenger står tomme når vi ser året samlet. Disse sengene må vi fylle, og eksportsatsingen kan bidra.
Men det er noe annet som opptar oss mer enn eksportsatsingen. En samlet næring venter på at regjeringen skal komme med sitt forslag om turistskatt.
Det aller viktigste nå er at vi ikke får nye skatter som gjør det vanskeligere å drive næringsvirksomhet og øke reiselivseksporten i Norge. Den danske regjeringen avslo nylig Københavns ønske om å innføre en turistskatt med begrunnelse at det er usosialt, vil gjøre det dyrere for dansker å dra på ferie, og er skadelig for Danmarks posisjon som turistnasjon. Det vil være veldig uheldig om Norge innfører turistskatt på hotell nå.
Tre tiltak i eksportsatsingen
Eksportsatsingen inneholder tre målrettede tiltak. Innovasjon Norge er ansvarlig for gjennomføring av satsingene.
Målrettet satsing på markedsføring: Større synlighet for reiselivsnæringen skal bidra til å skape reiselyst til Norge i utvalgte segmenter og markeder. Det blir satt av 10 millioner kroner og det planlegges for en videreføring i to år, og det vil kreve 50 prosent medfinansiering fra næringslivet.
Økt samspill med næringen og måling av markedsarbeidet: Næringen har ønsket mer påvirkning på markedsarbeidet. Eksportsatsingen følger opp dette ved at reiselivsnæringen, sammen med Innovasjon Norge, skal bestemme hvilke segmenter og markeder som skal treffes av den målrettede satsingen på markedsføring. Ved å kartlegge og evaluere hvilken effekt dette har vil det gi nyttig kunnskap om hvordan denne samarbeidsmodellen fungerer.
Et eget Global Growth-program for reiselivsnæringen: Reiselivsnæringen får en egen plass i eksportprogrammet Global Growth, som ligger under Innovasjon Norge. Dette skal bidra til at reiselivsnæringen lykkes i nye markeder, eller øker salget i markeder der de allerede er posisjonert. Det blir satt av 4 millioner kroner, og det planlegges for en videreføring i to år. Næringslivet må selv bidra gjennom en deltakeravgift til programmet.
Burde vært mer og lenger
Tiltakene er gode, men jeg er ikke imponert over summene som er satt av. Når det gjelder satsingen på målrettet markedsføring, er det kun satt av 10 millioner. Dette er knapt en justering som tilsvarer prisveksten. Vi må også huske på at dette er penger som brukes til å kjøpe markedsføringstjenester i utlandet, og de blir derfor påvirket av den lave kronekursen. Det er også uheldig at det kun legges opp til en treårig satsing frem til 2027, og ikke frem til 2030 slik det legges opp til i forslaget til eksportsatsing.
Et tiltak som ikke er med, er forslaget fra Nasjonalt eksportråd om en garantiordning for internasjonale kongresser og arrangementer. En slik garantiordning er en støtteordning som gir økonomisk sikkerhet til arrangører av større, internasjonale møter og kongresser. Ordningen dekker potensielle tap hvis arrangementet ikke når forventet deltakelse eller blir avlyst på grunn av uforutsette hendelser, og hjelper dermed med å tiltrekke internasjonale arrangementer, som kan gi økonomiske fordeler og markedsføringseffekter, til landet. Slike arrangementer har store og svært positive ringvirkningseffekter til sin region, samtidig som prislappen for ordningen er lav. Dette forslaget er altfor godt til å la fare.