Fra 2012 fram til koronautbruddet i 2019 opplevde Kirkenes en sterk økning av asiatiske turister, som kom for å oppleve nordlyset og arktiske vinteropplevelser som kongekrabbesafari, ishotell, hundekjøring og snøscooter.
– Når et reisemål får mye turisme, vil det før eller siden føre til gnisninger og utfordringer lokalt. Kirkenes hadde ikke merket stor slitasje, men ønsket å være i forkant av en negativ utvikling. Vi så at merkeordningen for bærekraftig reisemål var et egnet verktøy for å styre utviklingen til fordel for både beboere, næringen og naturen, sier Dag Norum, daglig leder i Visit Kirkenes, som leder områdets arbeid med ordningen.
Konkurransefortrinn for Kirkenes
Kirkenes er et av 21 reisemål som siden 2013 har mottatt merket for bærekraftig reisemål av Innovasjon Norge. Merkeordningen bygger på internasjonal standard, og er et verktøy for strategisk planlegging, iverksetting og måling av arbeidet med bærekraftig reiselivsutvikling over tid.
Prosessen med å bli godkjent tar normalt to til tre år, deretter må destinasjonene remerkes hvert tredje år for å kunne beholde merket. Kirkenes har vært gjennom en omfattende prosess som startet i mars 2019 og innebærer samarbeid på tvers mellom kommunen, lokalbeboere og reiselivsnæringen.
– Dette er en viktig jobb der mange har bidratt. Det at Kirkenes står samlet om bærekraftig utvikling gir området et positivt løft og et konkurransefortrinn. Kirkenes bidrar til at Norge fortsetter å være et av verdens mest attraktive reisemål, sier reiselivsdirektør Bente Bratland Holm i Innovasjon Norge, som gratulerer Kirkenes med utmerkelsen som bærekraftig reisemål.
Fra gruvedrift til turistattraksjon
Turister som kommer til Kirkenes møter vakker og urørt natur, men også et reisemål som har vært dominert av gruvedrift og industri.
– Vi er en liten kommune med få aktører og få ressurser og har hatt en forretningskultur som kommer fra tiden som gruveby. Kulturen her innebar at verdiskaping ble vektet i tonn og fraktet med lastbil eller gravemaskin for å være ordentlig. Fram til 1990-tallet var det gruveselskapet som hadde penger og bygde ut veier, kulturhus og svømmehall, ikke kommunen. Når gruveselskap gikk konkurs i 2015, manglet vi en kultur for å ta grep om næringsutviklingen. Det var først igjennom bærekraftsprosessen at mange flere, utover reiselivsaktørene selv, har forstått viktigheten og potensialet reiselivet representerer i kommunen vår, forteller Dag Norum.
– Bærekraftprosjektet har bidratt til et bedre samarbeid mellom kommunen og næringen, og vi er blitt mer bevisst vår rolle og vårt ansvarsområde som vertskapskommune. Reiseliv var en av våre viktigste næringer før pandemien. Nå må fokus være å få tilbake gjestene, arbeidsplassene og inntektene vi mistet under covid-19, sier ordfører i Sør-Varanger kommune, Lena Norum Bergeng.
Arbeidsmetode for framtida
For et reisemål som hovedsakelig er basert på asiatiske vinterturister, traff koronapandemien knallhardt i 2019. Bedriftene måtte hive seg rundt og omstilte produktene til nærmarkedet med dreining mot Europa. Bærekraftsprosessen har ført til at næringen samarbeider tettere og bedre om turproduksjon og markedsføring, mange av bedriftene er miljøsertifiserte, og det satses på helårsturisme for flere arbeidsplasser.Som første av sitt slag i verden holder Kirkenes snøhotell nå også åpent om sommeren. Cruiseturisme skal ikke satses på.
– Arbeidet med bærekraftig reismålutvikling skal videreføres i regi av Visit Kirkenes. Det må løftes fra å være et treårig prosjekt til å bli en arbeidsmetode for det videre utviklingsarbeidet, mener Dag Norum.