For åtte år siden var syv av ti sterkt kritiske til Barcode-prosjektet. De 12 høyhusene vil stenge for resten av byen, var innsigelsen, i tillegg at de monumentale bygningene ville harmonere dårlig med resten av hovedstadens bygningsmasse.
Meningsmålingen Norsk Respons gjorde for Aftenposten viste til dels sterk motstand mot høyhusene.
– Det ble mye informasjon- og lobbyvirksomhet for å snu stemningen, minnes administrerende direktektør Paul E. Lødøen i Oslo S Utvikling AS (OSU), som har stått for utbyggingen av Barcode-rekken.
I dag gjenstår tre av de i alt tolv planlagte byggene, og en ny undersøkelse i Aftenposten-regi viser at over 50 prosent av innbyggerne i Oslo liker den nye høyhusbebyggelsen i Bjørvika.
Kun syv prosent svarer at de liker bygningene svært dårlig, noe en av de største motstanderne, Audun Eng, mener skyldes at folk rett og slett venner seg til at bygningene nå en gang står der.
Juristen og aktivisten tror engasjementet blant motstanderne har brent ut, fordi de så lenge har stanget hodet mot veggen og ikke har nådd frem i sin kritikk. Engh sammenligner Barcode med noen av ørkenbyene i Midt-Østen, der bygningene fremstår mer som kunstverk.
Stadig flere hevder imidlertid at Barcode-rekken beriker byen, ja at bygningene tilfører Oslo en dimensjon på linje med Vikingmuseet.
– Det er både morsomt og flott, sier arkitekturredaktør Karsten Iversen i den danske avisen Politiken til Aftenposten, som imidlertid understreker at besøkende heller dra til Aker Brygge eller Operaen fremfor signalbyggene i Bjørvika.
Redaktør Ellie Stahaki i det anerkjente design- og arkitekturmagasinet Wallpaper mener Barcode føyer seg inn i rekken av stadig flere spennende norske arkitektoniske bygg, som det nye Astrup Fearnley-museet og Operaen som utlendinger også vil se og oppleve.
De siste byggene står ferdig i 2016/2017, og totalprisen kommer på over 13 milliarder kroner. Dermed snakker vi om et av de aller største byutviklingsprosjektene i etterkrigs-Norge.